Gå til sidens hovedinnhold

Våler og Kjølberget vindkraftverk

Artikkelen er over 5 år gammel

Av Snefrid Reutz-Håkenstad, listekandidat MDG Trysil

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Finn Olav Rolijordet avslutter sitt innlegg «kraftløse Eidsiva», Østlendingen 15. juli, som følger: «Dette er blodig alvor skal konsernet overleve.» Jo visst, er Eidsivas finansielle utfordringer blodig alvor, men situasjonen er ikke mindre prekær for Våler kommune hvis politikerne har tilrådd konsesjon til Kjølberget av økonomiske hensyn. Jeg skal begrunne hvorfor.

Nytt skatteforslag truer skatteinntekter

Realiseres Kjølberget vindkraftverk vil det bety et sted mellom 900 000 og 1,2 millioner kroner årlig i eiendomsskatt. Ikke all verdens kroner, men dog et ekstra bidrag til å opprettholde kommunens velferdsgoder. For mange kommuner med anstrengte kommunebudsjett har nettopp muligheten til økte skatteinntekter vært en avgjørende faktor til å si ja til vindkraft, eller tilsvarende industrietableringer i verdifulle naturområder. Det reelle valget forsvinner hvis kommunene rett og slett ikke har råd til å si nei. Nå har Finansdepartementet varslet endringer i eiendomsbeskatningen på verk og bruk i form av et høringsnotat som ble publisert 18. juni med høringsfrist 18. september. Hvis lovforslaget får oppslutning i Stortinget, kan det i verste fall bety at vindkraftverk, kraftlinjer og andre industri-installasjoner fritas for eiendomsskatt. På landsbasis snakker vi om et skattekutt i størrelsesorden 1,2 milliarder kroner eller mer. For vindkraftkommuner, som ikke har lovbestemte skatteordninger utover eiendomsskatten, vil lovendringen selvsagt innebære økonomiske konsekvenser. Så også for Våler som blant annet vil miste skatteinntektene for Kjølberget.

Ingen vertskommuneavtale med Austri Vind

I motsetning til Trysil og Åmot kommuner, som har sikret seg økonomisk om eiendomsskatten skulle falle bort, står Våler kommune uten tilsvarende avtale. Dette syns jeg er svært leit i og med vi snakker om samme utbygger, og skulle forvente at vertskommunene blir behandlet med samme grad av likeverd og respekt, uavhengig om vindkraft er ønsket eller ikke. Under avslutningssekvensen for NVEs sluttbefaring for Kjølberget, mai 2014, stilte jeg derfor Ola Børke spørsmålet om hvorfor det var brukt så mye tid og krefter på å få en avtale i havn for Raskiftet, men ikke for Kjølberget. Jeg fikk til svar at en avtale var ikke utbyggers ansvarsområde. Ønsker kommunen en avtale, måtte de selv ta kontakt. Det er derfor jeg lurer på hvorfor Austri, sammen med Engerdal og Åmot kommuner, anmodet Trysil om å nedsette et forhandlingsutvalg som ble tatt til følge av formannskapet mai 2012? Burde ikke Trysil da få lov til å styre den «butikken» sjøl? Eller kan det henge sammen med at Trysil trengte noen økonomiske gulrøtter for å avgi positiv høringsuttalelse? Det trengte ikke Våler som jublet for vindkraftverket før konsesjonsprosessen var i gang. Uansett stod ikke saken oppført på sakslista for nevnte møte. Det finnes heller ingen skriftlig anmodning, noe jeg syns er merkelig, når det er to uavhengige kommuner og en utbygger som fremmer samme sak. Takknemlig for svar.

Tap av renteinntekter og redusert aksjeutbytte

Eidsiva Energi mangler egenkapital, og har begynt å rasle med sablene før det nært forestående eiermøtet. Skal konsernet klare å realisere sine planlagte investeringsprosjekter, som Raskiftet og Kjølberget vindkraftverk, må selskapet låne alt om det ikke iverksettes tiltak som eksempelvis redusere/fryse eiernes utbytte, eller konvertere ansvarlig lån til aksjekapital. Da forsvinner Vålers rente- og utbytteinntekter. Resultatet av å realisere Kjølberget kan altså bli: Tapt eiendomsskatt, bortfall av renter på ansvarlig lån, redusert eller fryst utbytte for å ødelegge Finnskogens flotteste villmarksområde – et sterkt varemerke med stort potensial for framtidig verdiskaping.  Er det bare jeg som syns at verden har falt av hengslene?

Kommentarer til denne saken