Urettferdige bompenger

Av
DEL

Meninger
Det koster dyrt å kassere inn disse pengene. Anskaffelse av utstyr og administrasjon incl. inkassoutgifter slik at netto-provenyet blir heller magert. Denne skatten rammer blindt og er helt klart tyngst å bære for dem som har minst å rutte med. Derfor er den både urimelig og urettferdig. Nå er det ikke bare passering av bommene vi betaler. Følger vi pengestrømmene, finner vi straks en to-deling: a) en brukerskatt som betales av alenemødre og pensjonister. Kort sagt: Privatpersoner. Bare denne trafikken lar seg påvirke av størrelsen på beløpet i bommen. b) et brukerutlegg som betales av næringslivet.

Næringslivets transporter lar seg imidlertid ikke påvirke av beløpet i bommen. Det bare må betales uansett for å drive virksomhet. Det være seg varetransport – ferdigvarer og innsatsmidler for produksjonen – samt drosjer, rørleggere, revisorer, snekkere o.s.v. Men alle disse sender regningene videre – som til sist ender hos sluttbrukerne, hos deg og meg. Ikke nok med det. For produkter som går gjennom (flere) omsetningsledd på veien fra råstoff til ferdigvare, kommer fortjenesteprosenter inn i bildet – også av bompengene. Til slutt «hanker» staten inn moms av det hele. Med andre ord: Skatt på skatten! Staten får altså mere moms inn i kassen enn om vi hadde vært fri for bommene. I 2018 passerte totalbeløpet for bompenger 10 milliarder kroner. Det er ikke småpenger. Ja, vi snakker om en betydelig kostnads-driver for prisene vi betaler for varer og tjenester!

I 2018 passerte totalbeløpet for bompenger 10 milliarder kroner

Men er ikke bompenger betaling for noe som allerede er betalt? Trolig ville det være rett og rimelig å kreve fremlagt regnskap for hvor mye de totale, offentlige inntektene fra veitransporten utgjør i Norge: Toll, årsavgifter, drivstoffavgifter o.l. sammenholdt med utgifter til bygging og vedlikehold av det offentlige veinettet. Veitransport er blitt en helt nødvendig del av tilværelsen vår. Men så er det også slik at intet produkt har egentlig verdi før det er hos sluttbruker. Kostnadene dit går derfor direkte på arbeidsplassenes være eller ikke være, d.v.s vår konkurranse-evne. Er bompenger både et søl med resurser og en form for selvskading?

I flere andre land finner vi ordninger hvor storentreprenører finansierer, bygger og vedlikeholder store veiprosjekter uten bompenger. Entreprenørene får betaling fra det offentlige for trafikken på den nye veien. Resultatet er at småveiene i nærheten får betydelig avlastning. Hos oss er dét motsatt.

Når staten nå vil drive inn bompenger for Rv3/25, basert på en uvirkelig, høyere anleggspris, da blir det å «strø salt i såret». Og det er helt uforståelig!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags