Gå til sidens hovedinnhold

Vi eier Statskog

Artikkelen er over 6 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Skogen er det mest artsrike økosystemet i Norge, men vi er fortsatt langt unna å kunne ta vare på den artsrikdommen og naturvariasjonen som finnes der. Her har en av de største forvaltere av norsk skog, statseide Statskog, et særlig ansvar.

I kraft av å være et statlig selskap, er Statskog eid av det norske folk. Samtidig forvalter Statskog store landområder, inkludert verdifulle skoger med truede arter og unike livsmiljøer.

Politikere og myndigheter må bli bedre på å bruke de mulighetene som finnes gjennom Statskog til å ta vare på naturmangfold og friluftsmuligheter.

Det skapte kraftige reaksjoner, også blant miljø- og friluftsorganisasjoner, at regjeringen ønsket et ytterligere statlig nedsalg av skogsnaturen til det norske folk.

Dette skapte usikkerhet rundt hva som kom til å skje med disse områdene om private aktører skulle overta. Viktigere er det imidlertid å få på plass en strategi for Statskog som inneholder en mer bærekraftig bruk, for naturen og for eierne – oss!

Gjennom Statskog eier det norske folk mye natur. Sammen er vi Norges største grunneier av skog, fjell, vann og elver. I generasjoner har vi hatt en unik tilgang til en felles naturarv, mange kaller det «arvesølvet». Arvesølvet har ikke blitt forvaltet til det beste for naturen og våre etterkommeres naturglede.

Det er under kraftig press, noe ikke minst den rødgrønne regjeringen bidro til med krav om økt hogst og større økonomisk utbytte. Statskog har en rekke ganger tatt seg til rette og hogd verneverdig skog, og tilsidesatt nedfelte prinsipper om at skogen skal forvaltes på en bærekraftig måte med vekt på hensyn til klima, biologisk mangfold og friluftsliv.

Eksempler på dette er hogst i gamle naturskoger i Eldådalen i Hedmark, Konnuliåsen i Buskerud, og hogst av verneverdig skog helt inntil Henrikstjønna naturreservat i Nordland.

Samtidig står det så dårlig til med skogvernet i Norge at det vekker internasjonal oppsikt. Kun 2,6 prosent av Norges produktive skoger er vernet i reservater og nasjonalparker, mens 10 prosent innen 2020 er nødvendig for å bevare naturmangfoldet og oppfylle internasjonale forpliktelser.

Statskog har bidratt til skogvernet, men mindre enn vi så for oss da Bondeviks regjering for ti år siden la til rette for økt vern på statsgrunn. Statskog krever også full erstatning, slik at store deler av den lille bevilgningen til skogvern i Norge går med til at staten må betale til seg selv.

I 2012 gikk 73 av de 120 skogvernmillionene på budsjettet til Statskog. Dette i motsetning til Sverige, Finland og Russland, der miljømyndighetene verner vederlagsfritt på statsgrunn.

Skogen er det mest artsrike økosystemet i Norge og levested for halvparten av de utrydningstrua artene. Mange av disse ukjente skattene gjenstår å oppdage.

I verneområdet Holmvassdalen, på Statskogs grunn i Nordland, ble det nyligbeskrevet en sopp som er ny for vitenskapen. Soppen er senere også funnet ett sted til – i en foreslått utvidelse av Salmonbergan naturreservat, som også er på Statskogs grunn! I samme kommune, Grane i Nordland, ligger Danielåsen, som også eies av Statskog, og som heller ikke er vernet.

Her ble det funnet en art kamelhalsflue som aldri før har vært påvist i Norge. Det er mange lignende skogsområder på Statskogs grunn, med store verneverdier, men uten vern.

For å sikre kjente og ukjente naturverdier er det derfor nødvendig å ta vare på de mest verdifulle skogene vi har igjen. Hvis ikke risikerer vi å miste arter vi enda ikke kjenner til, og som kanskje har unike egenskaper vi trenger i medisin eller industri.

I stedet for å krangle om et nedsalg av naturen som tilhører det norske folk, bør det bli en tverrpolitisk enighet om et miljøløft for skog på statsgrunn. Statskog burde ha et bredere miljøfaglig fundament, og ikke være så ensidig næringsfokusert som i dag.

Selskapet har ikke en eneste ansatt biolog, noe de hadde på 1990-tallet, ei heller en egen politikk om å sette av 10–20 prosent av skogen til naturmangfoldet slik som svenske Sveaskog har.

Norge verner skog av klimahensyn i Brasil, og på samme måte burde man bruke statlig eid skog som et viktig virkemiddel for å stanse tap av naturmangfold og bidra til reduserte utslipp av klimagasser innenlands.
Staten, gjennom Statskog, burde være en ledestjerne i skogforvaltningen.

Salget regjeringen har forespeilet tar ikke hensyn til naturmangfold, klima eller friluftsliv. Skog på statsgrunn i Norge bør brukes til å styrke skogvernet, bistå som makeskifteskog for private skogeiere med verneverdig skog, bidra med områder til restaureringsvern, og i større grad drives med lukka hogstformer som bedre ivaretar natur-, frilufts- og jaktinteressene.

Regjeringen og norske politikere må bruke Statskog som et redskap for å ta vare på naturmangfold og friluftsmuligheter.

Kommentarer til denne saken