Oslo-eliter og vindkraftindustri

Av
DEL

Meninger
Det har vært en del oppmerksomhet rettet mot Oslo-eliter i blant annet Klassekampen og Aftenposten i det siste. Jeg ønsker å ta debatten ut til Distrikts-Norge med aktuelle eksempler om hvordan Oslo-eliter innenfor forvaltning håndterer vindkraftverkkonsesjoner. Jeg holder meg til Raskiftet og Kjølberget.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) håndterer konsesjoner over hele Norge når det gjelder vindkraftverk. Den første konsesjonen gitt for et vindkraftverk, i et tett skogområde, var Raskiftet i Trysil. Dette planområdet ligger 20 km i luftlinje fra Kjølberget.

Før Raskiftet ble vindkraftverk bygget ved kysten eller i fjellområder. Det er innlysende at brann i skogområder har større naturkonsekvenser. Raskiftet kom i full drift i desember 2018.

Fylkesmannen i Hedmark kom med en innsigelse tidlig i Raskiftet-prosessen om at det manglet en Risiko- og Sårbarhets (ROS) analyse. Fylkesmannen skrev 27.02.12, blant annet, «Fylkesmannen anser det som en vesentlig mangel ved en søknad dersom det ikke utføres en slik analyse.»

En ROS-analyse foretas vanligvis tidlig i prosessen for å finne ut om et område er egnet for det planlagte anlegget. NVE svarte: «Dersom det blir gitt konsesjon, vil NVE kunne sette vilkår om at en slik analyse utarbeides som del av detaljplan, hvis det vurderes som relevant.» En ROS-analyse ble aldri utført for Raskiftet.

En ROS-analyse foretas vanligvis tidlig i prosessen for å finne ut om et område er egnet for det planlagte anlegget

I tillegg, krever vilkår 23 av Raskiftet-konsesjonen og vilkår 22 av Kjølberg-konsesjonen at: «Konsesjonæren skal vurdere planområdets lynintensitet og redegjøre for hvordan vindkraftverk er beskyttet mot lynskader.»

Dette har ikke blitt gjort for verken Raskiftet eller Kjølberget og har ikke blitt fulgt opp av NVE.

NVE aksepterer at lyn er et stort problem i kraftforsyningen. De utga en studie i 2011 som heter: «Klimaendringenes betydning, forekomst av lyn og tilpasningsbehov i kraftforsyningen.» Det står at: «Lyn er en betydelig årsak til feil i kraftforsyningen.» I samme studie skrev NVE at Hedmark er et av de mest utsatt fylker i Norge for lynnedslag, og at frekvensen er forventet å øke med 25 prosent mot 2050.

I henhold til Kjølberget-konsesjonen skrev jeg til NVE i begynnelsen av juni 2018. Jeg sendte dem utenlandsk forskning som viser at det er rundt 120 vindturbinbranner hvert år globalt (så langt i år har det vært en i Danmark og en i Norge). Jeg sendte dem også utenlandsk forskning som beskriver at lynnedslag er et av de største problemer for vindturbiner, at faren øker med høyden og at uansett hvilke beskyttelsessystemer man bruker så er det umulig å beskytte 100 prosent mot lynnedslag.

Etter at et anlegg er ferdigbygget til rundt 500 millioner kroner vil det i praksis være umulig å få det demontert

Nyere forskning fra USA (2014) viser også at av alle høye strukturer er vindmøller mest utsatt for lynnedslag. Det er pga. rotasjon i vindturbin-bladene. Til tross for all denne informasjon, inkl. videoklipp, godkjente NVE en økning i tårnhøyde fra 119 meter til 150 meter i juli 2018.

En positiv ting kom ut av min e-post til NVE. For første gang kom de med et nytt konsesjonsvilkår som krevde en ROS-analyse før Kjølberget kan settes i drift. De svarte aldri på hvorfor de ikke krever en ROS-analyse før konsesjonæren begynner å bygge anlegget.

I en NVE-rapport fra 2010 som heter: «Veiledning i risiko og sårbarhetsanalyser for kraftforsyning», står det blant annet:

– I forskrift om beredskap i kraftforsyningen (beredskapsforskriften – Bfk) stilles krav til risiko og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) for alle kraftforsyningsselskaper.

– Formålet med beredskapsforskriften er å forebygge og håndtere hendelser med hensyn til teknisk svikt, naturgitt e skader og bevisst skadeverk.

– For nye anlegg er det ofte hensiktsmessig å foreta ROS -analyser tidlig i planleggingsfasen. I denne fasen er det som regel mye lettere å foreta endringer enn når anlegget er ferdigbygd.

Jeg siterte dette avsnittet til NVE, men de svarte ikke. Å kreve en ROS-analyse for Kjølberget før anlegget kommer i drift er ikke av allmenn, private grunneiers eller samfunnet generelts interesse. Men det er udiskutabelt at det er i konsesjonærens interesse. Etter at et anlegg er ferdigbygget til rundt 500 millioner kroner vil det i praksis være umulig å få det demontert hvis ROS-analysen er negativ.

Men, med en slik analyse før byggingen starter, vil man kunne finne ut om et vindkraftverk er egnet for bygging midt i et tett skogområde, også tatt i betraktning de store klimaforandringene som vi så i fjor med en av de varmeste og tørreste somre i manns minne. Slike somre er det forventet flere av i årene fremover, noe som NVE aksepterer.

Meg kjent har ingen parti i Norge gått til valg basert på evig ødeleggelse av uberørt norsk natur for at hovedsakelig utlendinger skal få grønn energi

Når man tar i betraktning at Kjølberget er vindkraftverk nummer to som skal bygges i tett skogområde og at nummer en, Raskiftet, ikke hadde et tilsvarende krav om en ROS-analyse før den kom i drift, til tross for at dette var tatt opp med NVE og OED i god tid før drift starten, bruker byråkratene i Oslo sin makt å spille russisk rulett med distrikts-Norge når det gjelder samfunnssikkerhet. NVE med støtte fra OED overser sine egne studier, veiledninger og beredskapsforskrifter når det passer dem.

For å virkelig forstå hvor mye makt byråkratene i Oslo har innenfor vindkraftverkkonsesjoner siterer jeg fra en artikkel i Stavanger Aftenblad utgitt 10 mars 2018 («Vinden Blåser Ut av Norge»):  «Toppsjefen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er en mann med makt i norsk energi sektor.»  Videre: «Sanderud snakker om en europeisk klimadugnad. Han mener det minste Norge kan gjøre – med vår overflod av fornybar kraftkilder – er å bidra til at landene i EU innfrir sine klimamål.»

Meg kjent har ingen parti i Norge gått til valg basert på evig ødeleggelse av uberørt norsk natur for at hovedsakelig utlendinger skal få grønn energi. I andre land må byråkratene holde seg politisk nøytrale. Når de ikke gjør det i Norge blir forvaltningen skadelidende, og tillit svekket. Toppsjefer setter tonen for hva som skjer lenger ned i en organisasjon. Er det rart at distrikts-Norge ofte føler avmakt i henhold til beslutninger tatt i Oslo om det er politiske beslutninger som ulvesaken, sammenslåing av store fylker som Tromsø og Finnmark, nedleggelse av distriktsykehus eller forvaltningsbeslutninger innenfor håndtering av vindkraftverkkonsesjoner?

Det er et mønster her.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags