Vitnemålet som «forsvant»

VITNET IKKE: Øyvind Øverli fikk ikke vitnet i lagmannsretten torsdag.Foto: Rune Hagen

VITNET IKKE: Øyvind Øverli fikk ikke vitnet i lagmannsretten torsdag.Foto: Rune Hagen

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerUndertegnede skulle torsdag ha vitnet som faglig sakkyndig i den pågående ulvesaken på Hamar. Forsvarerne og retten fant imidlertid ut at det ikke var nødvendig, og jeg er i ettertid blitt spurt fra flere hold om hvorfor. Det er forståelig, for biologien rundt den nåværende skandinaviske ulvestammens genetikk, opprinnelse, og utbredelse er av interesse for mange. For å slippe å skrive likelydende svar på e-post etter e-post så sender jeg inn dette til avisa Østlendingen, som dekker saken.

Saken er at det rett og slett hersker en viss faglig uenighet om geografisk opprinnelse, og ikke minst det mye diskuterte spørsmålet om mulig innslag av gener fra tam hund (formelt: underart Canis lupus familiaris). Det var i alle fall det siste pressen hengte seg mest opp ifra de foregående tingrettsforhandlingene.

Spørsmålet kommer av at en del frittlevende dyr i dag viser en uredd atferd, og utseende og størrelse som ikke helt stemmer med slik den opprinnelige skandinaviske bestanden så ut. Den opprinnelige stammen er imidlertid utdødd, det hersker det ingen faglig uenighet om. Endringene hos den nye kan bero på genetisk opphav, eller miljø for noen atferdstrekk. Dyrene er stort sett fredet i kjerneområdene i ulvesonen og tilliggende områder i Sverige, så det kan vel tenkes at de mister sin naturlige skyhet.

Resultater fra et prosjekt som kan belyse dette håper vi å få så raskt som mulig, men pr. i dag foreligger ingen konklusjon vi kan være enige om. Faglig uenighet mellom akademikere kan resultere i heftige diskusjoner som kan være både forvirrende og underholdende for legfolk (på et institutt ved Universitetet i Oslo gikk det så langt at professorene begynte å slukke lyset for hverandre på do), men har sjelden noe i en rettssal å gjøre.

Spørsmål rundt andre forhold som lagmannsretten diskuterer, som bestandsutvikling og om bestanden har minsket, er såpass enkelt å skaffe dokumentasjon på at det klarer retten nok å få belyst uten flere fagvitner enn de som allerede har uttalt seg.

Til sist, for dem som lurer på graden av menneskelig «hjelp» som måtte ha bidratt til re-etableringen: En viss flytting av dyr for å få til nye reproduserende par har forekommet, det er offisielt kjent og publisert av forvaltningen i begge land. Slik sett dreier det seg om en menneskelig styrt reintroduksjon.

Om det gjør dyrene til ulovlige innvandrere eller ikke, se det er mest en politisk diskusjon. Den pågående diskusjonen om hvordan Bern-konvensjonen skal forstås blir sentral her. Hvordan de opprinnelige grunnleggerne på -80 tallet kom seg til grensetraktene mellom Norge og Sverige, se det kan ikke de genetiske studiene svare på. Genetikken kan kun si noe om hvor dyrene kommer fra, ikke hvordan de kommer seg fra sted til sted. Så enkelt er det med den saken.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags