Gå til sidens hovedinnhold

Den fysiske undervisningen ble avlyst. Dette ble det store fallet for meg

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Høsten 2019 startet jeg på en studieretning ved Høgskolen i Innlandet, med den tanken om at dette skulle være med på å gi meg en trygg og stabil jobb etter endt studie. Det er med nettopp dette målet at de fleste velger å studere nå i dag. Det første semesteret gikk veldig bra, med litt over middels karakterer. Engasjerte forelesere klarte å lose oss gjennom pensum i både klasserom og auditorier, og man avsluttet semesteret med eksamener i lukkede klasserom med ro til å fullføre eksamen på en god måte. Dette er formelen for at jeg som enkeltmenneske skal klare å fullføre emner ved en høgskole.

Våren 2020 kom det som skulle vende om på hele verdenssamfunnet. Folk som var i arbeid måtte plutselig flytte arbeidet sitt hjem, og usikkerheten ble stor for både elever og studenter, landet over. For oss studenter ble plutselig den fysiske undervisningen avlyst, og ble etter noe tid flyttet over på digitale plattformer. Dette ble det store fallet for meg.

For mange studenter kom nok den digitale undervisningen som en velsignelse. Den kom som en mulighet for dem til å få undervisning som passet dem bedre og gav dem fleksibilitet. For meg ble det til et system, og en digital informasjonsmølle jeg på ingen måte klarte å følge med på eller følge opp. Jeg hadde falt utenfor.

Tiden gjennom pandemien har mange spurt meg om hvordan det er å gå på høgskole i den situasjonen vi befinner oss i, og jeg sier ærlig ut at det er et rent helvete, og jeg svarer alltid: Hadde jeg ønsket, eller hatt behov for, digital undervisning så hadde jeg valgt et nettstudium.

Jeg har forståelse for at pandemien har gjort at fysisk undervisning til tider ikke er mulig, men denne situasjonen og undervisningsformen har gjort at jeg har falt nedover i alle emner, og nå står foran en eksamensperiode hvor de fleste emner, på tross av intens lesing, antakelig kommer til å ende med lave karakterer.

Dette leserinnlegget er ikke skrevet for å gi meg sympati, men for å belyse at denne nye digitale hverdagen ikke passer for enkelte studenter, og at dette systemet kan ta knekken på både motivasjon, inspirasjon og muligheter for dagens studenter.

Nå står vi antakelig på slutten av pandemien, men når samfunnet igjen åpnes opp står det studenter som føler at de har brukt opp studiet sitt, og ikke har samme utgangspunkt som tidligere eller fremtidige studenter på samme studieretning. Min bønn er at undervisningsinstitusjonene og staten finner en løsning på hvordan «corona-studentene» kan få tatt opp disse fagene, uten å bli gjeldsslaver ovenfor lånekassen.

Ståle Ringsby
Student, Rena

Kommentarer til denne saken