Gå til sidens hovedinnhold

Det absolutt siste vi skal gjøre nå, er å rokke ved et så viktig tilbud som det musikklinja er

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er med stor bekymring jeg som tidligere musikklinjeelev leser om at det kanskje ikke blir et tilbud for Vg1 Musikk, dans og drama i høst.

Det er flere grunner til at jeg blir bekymra.

Og dette blir en litt brokete tekst, men den kommer fra hjertet.

Først. Som tidligere Livestock-sjef: Livestock har i mange år hatt et tett samarbeid med musikklinja, og la det være sagt med en gang: Musikklinja er viktig for Livestock.

Istedenfor å vise tall på hvor mange band som har spilt på Livestock opp igjennom som kommer fra musikklinja, eller hvor mange som bidrar eller jobber rundt omkring i kulturlivet som har gått på musikklinja, så skal jeg prøve å gå i kjernen på hvorfor dette opprører meg.

Her er et eksempel: Når man bygger opp noe på et lite sted, som i Livestock sitt tilfelle en festival, så dukker det naturligvis opp en del utfordringer. Det tar mye tid og koster penger og man trenger mange folk.

På flere tidspunkt har vi satt oss ned og tenkt «Vent nå litt, hvorfor gjør vi dette? Hvorfor gidder vi? Hva er viktig med Livestock?». Ja, hva er det som gjør at så mange bruker fritiden sin på å lage en liten festival på en skytterbane langt inni skogen?

Jeg skal nå liste opp en rekke ord, som jeg mener alt handler om, og som jeg har OPPLEVD at det handler om:

  • Bolyst
  • Engasjement!
  • Samhold
  • Samarbeid
  • Stolthet!
  • Skape sammen med andre!
  • Å bli inspirert
  • Å kunne være seg selv sammen med andre

Hva er det som gjør at man blir glad i et sted? Som gjør at man har lyst til å flytte tilbake eller oppsøke et sted på nytt? Hva er det som gjør at man har lyst til å bidra, utvikle seg og føle at man er en del av noe større enn seg selv? Hvordan kan man bidra til at andre har det bra? Hva er det som gjør at man selv har det bra?

Jeg leter etter en mening her. En grunn til å gjøre noe som helst. Og dette er så sammensatt, men likevel så hårreisende enkelt.

Jeg skal dra et utsagn fra Anne Linn på 15 år som jeg faktisk står for enda: «Meningen med livet er å spille i band». Du kan helt seriøst lære alt av å spille i band. Nå mener jeg ikke at alle skal begynne å spille i band, men poenget er:

Det er ikke måte på hva jeg lærte på musikklinja. Det er rett og slett ikke mulig å si noe annet enn at det var uvurderlig.

Det å jobbe få lov til å tenke kreativt, og kommunisere med andre gjennom ulike uttrykk, og det å kunne få lov til å utvikle seg selv på den måten sammen med andre, DET er så VIKTIG.

Og midt oppi all spørsmålstillinga, midt oppi «hvorfor gidder vi, trenger vi egentlig en musikklinje når det er så få søkere, trenger vi å bruke uendelige timer på å bygge opp et kulturtilbud, dra på øving, rigge utstyr, dukke opp på korøvelse, booke konserter, trenger vi å stille opp som frivillige».

Svaret er: Ja. Fordi det utgjør en forskjell. Fordi kultur gir oss mening.

Kultur er mer enn en scene, en festival, et teaterstykke, en ramme, fastmonterte seter eller en maksgrense på antall elever.

Kultur er oss.

Kultur gir oss rom til å være oss selv, utforske, dele, kommunisere, oppleve og lære.

Kultur er det som banker og brenner og gleder og utfordrer og samler, det er overalt rundt oss.

Og det må ivaretas!

Det absolutt siste vi skal gjøre nå, er å rokke ved et så viktig tilbud som det musikklinja er.

Det har så mange ringvirkninger for samfunnet rundt oss.

Musikklinja med lærere og elever har allerede gjort en stor forskjell. For meg. Og for så mange andre. Og jeg håper inderlig at den får fortsette å gjøre det.

Anne Linn Vingelsgaard Schärer
Tidligere elev

Kommentarer til denne saken