Dyrerettighetsorganisasjonen NOAH har igjen sendt klage til Bernkonvensjonen på lisensfelling av ulv. Denne gangen gjelder det særlig vinterens felling utenfor ulvesona. NOAH har klaget før, det har andre verneorganisasjoner også, men de har aldri tidligere nådd fram. Årsaken er at NOAH tolker konvensjonen annerledes enn de som forvalter den. NOAH jobber for å etablere en bærekraftig ulvebestand i Norge, det er sjølsagt en ærlig sak. Uærlig blir det da det framstilles som om staten og alle andre med et annet syn, bryter en bindende internasjonal konvensjon. Problemet til NOAH er at det gang på gang er blitt slått fast at Bernkonvensjonen ikke krever nasjonalt levedyktige bestander.

I flere tiår har et av hovedargumentene fra vernesida vært at norsk forvaltning av ulv er i strid med Bernkonvensjonen fordi vi ikke sjøl sørger for å ha en levedyktig bestand. Dette til tross for at Oslo namsrett allerede i 2001 slo fast at Norge ikke er forpliktet til å opprettholde en slik bestand. Dette er blitt gjentatt i senere dommer og slått fast fra en rekke eksperter fra ulikt hold. Det er nok å nevne lederen for avdelingen for kultur, natur og arv i Europarådet, som forvalter Bernkonvensjonen, Eladio Fernández-Galiano og Venstres tidligere miljøvernminister Ola Elvestuen. Begge har i klar tekst sagt at Norge ikke er forpliktet til å ha en egen levedyktig bestand av ulv.

Det burde være klart for de fleste at forvaltning av ulv i norsk natur aller mest handler om politikk

Det er tydeligvis viktig for NOAH at villfarelsen om at Norge er forpliktet til å ha en levedyktig bestand av ulv skal leve videre. Derfor fortsetter organisasjonen med anmeldelser og klager på dagens forvaltning. Resultatet er ressurskrevende rettssaker og endeløse byråkratiske tvister. Det burde være klart for de fleste at forvaltning av ulv i norsk natur aller mest handler om politikk. Da bør debatten foregå i det politiske rom der meninger brytes og syn vinner fram. Ikke ved å argumentere med at motsatt syn er en forbrytelse.