(Romerikes Blad) Kjenner du noen som alltid banner og sverter i trafikken? Eller som til stadighet legger seg på hornet, etterfulgt av en lang midtre finger i været? Eller kanskje gjør du alt sammen selv?

Det kan være tegn på at du eller dine bekjente er for hissig i trafikken.

De sju tegnene på at du er en for hissig sjåfør, åtte råd om hvordan du kan bli mindre sint og hva som irriterer oss mest i trafikken finner du lenger ned i saken.

– For den det gjelder er det kanskje ikke et så stort problem. Det er nok et større problem for de andre som opplever hissigheten. Å kjøre for fort, manøvrere brått og akselerere kraftig kan være et problem. Ved å oppføre seg sånn skaper man utfordringer for andre, sier Øyvind Årbogen.

Han er fagkonsulent i Norges Trafikkskoleforbund, og sitter blant annet som trafikkguide i ekspertpanelet til «Frokostradioen» på NRK P1+.

Dårlig kombinasjon

– Hvem er mest hissige i trafikken?

– Det er fælt å si det, men det er menn i min alder som er mest hissige – de mellom 40 og 60 år. Det er de som har kjørt lenge og som har høy tiltro til sine egne kjøreferdigheter. Det betyr ikke at det er dine ferdigheter som har sørget for at man kanskje har unngått ulykker. Det kan det være andres oppmerksomhet som har sørget for, forklarer sørumsandingen.

Årbogen understreker at man likevel ikke skal dra alle over en kam.

– Men kvinner er mer ydmyke og konsekvenstenkende. Vi gutta er ikke like flinke til å tenke konsekvenser. Vi har mer testosteron. Den kombinasjonen kan skape negativt pågangsmot i trafikken, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Hender det at du selv blir hissig i trafikken?

– Jeg blir nok ikke hissig. Jeg blir heller ikke skremt lenger, men jeg synes flere burde tenke på trafikksikkerhet. Veldig mange gjør det, men noen utfordrer trafikksikkerheten for å komme raskere fram. Det er ikke bra. Jeg er for gammel til å være hissig i trafikken. Det gagner ingen. Det skaper bare dårlig stemning, og går ofte utover deg selv.

Vanskelig å tallfeste

Trafikksikkerhetsforsker Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt (TØI) sier det ikke er så lett å samle inn systematisk gode opplysninger og statistikk om forholdet mellom hissighet og ulykkesrisiko i trafikken.

– Man må nesten sitte inne i bilen for å observere det. Da blir situasjonen noe annerledes, sier han.

Eidsvoll-karen vant nylig en hederspris for sitt 42 år lange arbeid som trafikksikkerhetsforsker. Prisen ble delt ut på konferansen for Transportation Research Arena for aller første gang.

Elvik opplyser om at man har bedre statistikk om dødsulykker, uten at det nødvendigvis kan si noe om hissighet var inne i bildet.

– Materielle skader samler man også mye informasjon om. Men da har man ikke noe annet enn skademeldinger å forholde seg til. De kan være vanskelige å forholde seg til, for der legger man ofte skylden over på noen andre, forklarer han.

Elvik mener det ikke er noen fordel for trafikksikkerheten å hisse seg opp i bilen.

– Det finnes naturalistiske studier, hvor man bruker små kameraer for å fange opp det som skjer i bilen. Men selv da kan hissighet være vanskelig å registrere. Noen brøler, skriker og banner. Andre kan være like kokende, men fortsatt holde sinnet inni seg, forklarer han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Derfor blir vi hissige

Seniorforsker Torkel Bjørnskau ved TØI forteller at det er forsket mye på hvorfor trafikanter blir hissige.

– Vi kommuniserer med kroppsspråk hele tiden. Når man går bak en som går sakte i korridoren på jobben, så hoster eller kremter man for å signalisere at man skal forbi. Når folk ikke responderer blir vi automatisk sinte, forklarer Bjørnskau.

Sånn er det i trafikken også, ifølge seniorforskeren.

– Vi sender ut signaler, men de kommer ikke fram fordi vi sitter inne i hver vår bil. Vi sier «kom igjen» og «kjør», selv om vi vet at de ikke hører det. Dermed opplever vi at de bevisst gjør det motsatte av det vi kommuniserer. Da blir man kjempeforbanna, fordi man tror at andre gjør det på pur faenskap, sier Bjørnskau.

God kommunikasjon

Bjørnskau fremhever viktigheten av god kommunikasjon i trafikken.

– De som er mer opptatt av kommunikasjon og interaksjon er også sikrere sjåfører. Dette blir mer aktualisert med skjermer og andre ting som tar oppmerksomhet og til dels styringen. Det øker risikoen for at sjåfører blir dårligere, fordi de ikke er like gode på samspillet, forklarer han.

Årbogen anbefaler blant annet å være uthvilt og mett når man setter seg i bilen. Det kan også være lurt å unngå køer og andre ting som irriterer deg.

– At andre kjører i fartsgrensen kan være et irritasjonsmoment for folk som prioriterer framkommelighet framfor trafikksikkerhet. Følelsen av komme fortere fram oppleves nok sterkere enn den reelle tidsbesparelsen ved å stresse og forte seg, sier Årbogen.