De siste ti åra er det brukt 50 til sammen millioner kroner på prosjekter for å gjeninnføre Vänerlaksen til Trysilelva.

Det siste prosjektet, det svensk-norske «Två länder – én elv»-prosjektet, er nylig avsluttet.

Målet var å gjøre Klarälven-Trysilelva-Femundselva til et av Skandinavias mest lakserike og bærekraftige vassdrag. Østlandsforskning konkluderer med at målene samla sett ikke er nådd i prosjektperioden og at det videre arbeidet med å fremme hovedmålet bør løftes til et felles nasjonalt svensk-norsk mål for hele vassdraget.

I Trysil frykter man at dette kan bety slutten på laksedrømmen, derfor har kommunestyret, med ordfører Erik Sletten (Sp) i spissen, bedt regjeringen på nytt om å forankre prosjektet på ministernivå med Sverige.

Det som er sikkert er at ti års prosjektarbeid har vist at det ikke på noen måte skal bli enkelt og at det vil ta lang tid før det kan bli laksefiske i Trysilelva. I et notat til Klima- og miljøverndepartementet fra i fjor sommer, slår Miljødirektoratet fast at en reetablering av vänerlaksen til Trysil-/Femundselva forutsetter frie vandringsveier mellom svenske Vänern og gyte- og oppvekstområdene på norsk side.

Dette er ikke mulig da det er ni kraftverk på svensk side og to på norsk side. Vitenskapskomitéen for mat og miljø har videre risikovurdert tre mulige metoder for reintroduksjonen av laks på norsk side. Komiteen konkluderer med at alle metodene er forbundet med risikoer og at ingen kan anbefales.

Det er liten tvil om at laksefiske vil gi et løft for sommerturismen i Trysil og Engerdal

Vänern-laksen er en av de svært få ferskvann-laksestammene som for kraftverkutbygginga fritt tok seg opp fra innsjøen Vänern til Klarälven og Trysilelva for å gyte. Det er liten tvil om at laksefiske vil gi et løft for sommerturismen i Trysil og Engerdal, i dag er det rundt 100.000 laksefiskere i Norge.

Sjøl om det kan se ut som om vegen er lang, er det til å forstå at trysilpolitikerne ønsker å prøve ut alle muligheter for å oppnå drømmen om å etablere et lakseeldorado.