Gå til sidens hovedinnhold

Det er synd å konstatere at all kunnskap om dette ser ut til å ha gått tapt

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etter å ha lest reportasjen (Østlendingen 22/4) fra testkjøring med ekstremt tunge tømmerbiler i Risberget, falt jeg for fristelsen til å komme med noen bemerkninger til dette forsøket.

At asfalten sprakk opp og vegen gikk i oppløsning burde ikke kommet som noen overraskelse på «ekspertisen», som deltok under forsøket.

Det gamle fylkesvegnettet i Hedmark ble i sin tid verken dimensjonert eller bygd for slike ekstreme belastninger i teleløsningen. Det finnes utstyr for å registrere vegers bæreevne uten å måtte kjøre vegene i filler.

Det er synd å konstatere at all gammel kunnskap og forskning inne teleproblematikk som fantes i Statens vegvesen ser ut til å ha gått tap, og ikke blitt videreført.

At det i sin tid ble innført telerestreksjoner i teleløsningsperioden har sin begrunnelse i at vegkroppen inneholder stor fuktighet og dermed har vesentlig dårligere bæreevne i det telen forsvinner.

Under frostsonen vil det ofte danne seg islinser. Jo høyere oppe dette skjer jo større negativ virkning vil dette få fordi det øverste partiet i vegkroppen vil inneholde stor fuktighet når denne isen smelter.

Ved slike milde vintrer som vi nå etter hvert begynner å få vil telen ikke gå så dypt og islinsene vil dannes høyere oppe.

Dette fagfeltet er svært omfattende. Det ville ført for langt å utdype dette nærmere her. Men noe av dette er ganske godt forklart på nettstedet forskersonen.no, Se avsnittet: Hvordan oppstår telehiv og hva kan gjøres?

Det er synd på de som bor i Risberget. I vinter falt mobilnettet stadig vekk ut på grunn av strømbrudd. Nå har de opplevd at vegen der er kjørt i filler. Hva blir det neste?

Hallvard Nordhagen, Hamar

Kommentarer til denne saken