Det kunne ikke gå uten et ras av sterke reaksjoner og uten at misnøye og frustrasjon fra ulike kanter fikk sitt frie utløp. Å servere en strømstøtte-pakke til næringslivet som alle ville applaudere og støtte, er ikke mulig. Fordi de som skal motta støtte, næringslivet, er så ulike og har så forskjellige behov. Og fordi det finnes stor grad av misunnelse i folk flest, det er dyp bekymring for temperaturen på landets økonomi blant økonomene og ikke minst fordi det foregår ivrig politiske spill partiene imellom. Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) la altså fram sin svært etterlengtede strøpakke til næringslivet trygg på at her blir det leven.

Ordningen vil koste tre milliarder kroner og vil treffe rundt 20.000 bedrifter. Så langt, alt vel. Så kom presiseringene, som at direktestøtte bare skal gjelde bedrifter der strømregninga har utgjort minst tre prosent av omsetninga. Fornuftig? Ja. Fordi det treffer bedriftene som lider mest av høye strømregninger. Nei. Skal ikke bedrifter som har gjort strømsparende tiltak og sikret seg med dyre fastprisavtaler få for innsatsen? Eller hva med å gi støtte til bedrifter som investerer i enøk-tiltak som også er en del av regjeringas pakke? Fornuftig? Ja, det er viktig med mer effektiv energibruk. Nei. Hva da med alle bedriftene som har tatt alvoret i energibruken vår over seg og for lenge siden har investert i slike tiltak?

Å servere en strømstøtte-pakke til næringslivet som alle ville applaudere og støtte, er ikke mulig

Den politiske mottakelsen er omtrent som forventet og hadde vært den samme nærmest uansett hva strømpakka hadde inneholdt. Frp kaller det en rødgrønn oppskrift på konkurser, Høyre sier pakka kommer altfor sent fordi regjeringa ikke har oppfattet alvoret og SV er kritisk og avventende. Så er det også slik at næringslivet har god profitt i gode tider, profitt som det skal tæres på når tidene ikke er like gode. Men så enkelt er det i hvert fall ikke.