Bondelaget frykter for domstolene: – Staten må ikke trekke seg ut av landsbygda i Norge

I FJØSET: Leder i Hedmark Bondelag, Elisabeth Gjems, inne i fjøset på Ottershagen.

I FJØSET: Leder i Hedmark Bondelag, Elisabeth Gjems, inne i fjøset på Ottershagen. Foto:

– Skal vi dyrke mat i Norge må vi ha en statlig infrastruktur i hele landet, sier leder i Hedmark Bondelag, Elisabeth Gjems.

DEL

Hun ber for at domstolene opprettholdes i Østerdalen med jordskifteretter, og med et juridisk nettverk av advokater rundt. Domstolskommisjonen jobber med å se på en ny struktur for domstolene i landet. Mange frykter sentralisering.

– Jordskifterettene er viktig for næringa. Der kan tvistesaker om for eksempel arealgrenser løses på en enkel og kostnadseffektiv måte der lokalkunnskap er et godt grunnlag. Jordskifterettene er viktige for landbruksnæringa både for enkle tvistesaker og for større jordskiftesaker, sier Gjems.

Hun deler også advokatene I Østerdalens frykt for at advokatene også kommer til å forsvinne om domstolene sentraliseres.

– Bønder er selvstendig næringsdrivende som trenger juridisk tjenester på lik linje med resten av næringslivet, sier Gjems.

Bondelaget sentralt har i sin høringsuttalelse lagt vekt på at jordskifterettene må bestå som egne retter med spesialkompetanse på det de driver med.

– De kan sikkert administreres felles med tingrettene, men det er viktig at de opprettholdes som egne domstoler og med den spesialkompetansen de har, sier Elisabeth Gjems.

Artikkeltags