Husker du historien om kjerringa som skulle kjøre staur?

«Men så visste ho ikkje kor mykje ho skulle leggja på. Då ho hadde lagt på ein, sa ho: – Dreg du den, så dreg du den med, og dreg du den, så dreg du den med, og såleis heldt ho på, til hesten ikkje vann lasset av flekken».

Slik har svært mange av bedriftene i Innlandet det nå.

Nylig presenterte NHO Innlandet tall fra økonomibarometeret der 54 prosent av bedriftene i Innlandet varsler om dårligere markedsutsikter de neste seks måneder.

1 av 6 bedrifter kommer til å permittere eller si opp folk de neste seks månedene.

I en tid med uro og stigende rente, var det ventet og nødvendig med et stramt statsbudsjett. Alle må bidra, men når utbytteskatten, skatt på driftsmidler i bedriftene (arbeidende kapital) og arbeidsgiveravgiften øker kraftig, betyr det at kostnadene veltes over på bedriftene, arbeidsplassene og framtidig verdiskapning.

Jeg frykter at dette betyr en ordentlig brems. Dette kommer på toppen av en svært utfordrende situasjon, med svekket økonomi etter pandemien, store energikostnader, mangel på arbeidskraft og råvarer som har hemmet bedriftenes produksjon og drevet kostnader i været.

Jobben med å stramme inn er først og fremst overlatt til bedriftene. Når regjeringen nå foreslår en massiv overføring fra det private til det offentlige, tar de investeringskraft fra bedriftene og svekker muligheter til å skape jobber og verdier.

I tillegg vil den foreslåtte skatteøkningen for vannkraften medføre at nødvendige oppgraderinger av vannkraftverk skrinlegges. Det er særlig effektoppgraderinger og pumpekraftverk som vil bli rammet, den typen kraftverk som Norge og Europa har behov for å balansere ut uregulerbar vind- og solkraft.

Skatteendringen vil redusere fornybar-investeringene og gi høyere strømpriser, samt virke mot regjeringens ønske om strengere magasindisponering ved lav fyllingsgrad.

Det vil også øke prisen på de fastprisavtalene som både regjeringen og kraftselskapene ønsker å få på plass. Hafslund Eco, som Eidsiva eier 43,5 prosent av, har ti vannkraftprosjekter med en investeringsramme på ti milliarder kroner som nå kanskje må vurderes på nytt.

Det hardt prøvede bedrifter i Innlandet trenger aller mest, er et velfungerende fastprismarked på strøm som ivaretar Norges konkurransefortrinn.

Videre en mer offensiv tilnærming til økt produksjon av kraft, i betydningen utbygging av mer vind (både på land og til havs), mer vannkraft og andre energiformer. Myndighetene må raskt åpne for mer produksjon, og sikre raskere saksbehandling av søknader til bygging av ny kraft.

Og, vi trenger en storstilt nasjonal kampanje for energiøkonomisering (ENØK). En fersk medlemsundersøkelse fra NHO viser at det er et stort potensial for ENØK av egne bygg.

Kun 3 av 10 bedrifter i Innlandet har investert i slike tiltak, mens 4 av 10 har planer om å gjøre det. Innen 2030 bør ENØK-tiltak bidra med minimum 10 TWh, og med økt andel som iverksetter tiltak er potensialet enda større.

Jeg frykter at regjeringens skattegrep vil hindre investering, vekst og innovasjon. Vi trenger flere jobber i privat sektor, vi trenger flere investeringer i privat sektor, og vi trenger en forutsigbar og bedriftsvennlig politikk for å få det til. Det ser ut som at regjeringen ikke legger opp til det.