Eidsiva vant anbud på 350 millioner - fortsetter å ta imot restavfall som skal varme Innlandet

VANT ANBUD: Eidsiva vant kampen om restavfall fra 250.000 innbyggere. Fra venstre: administrerende direktør Stein Giæver i Horisont, daglig leder Inge Morten Haave i GLØR, daglig leder Bjørn Erik Jønsberg i SØIR, direktør Ola Børke i Eidsiva Bioenergi og administrerende direktør Grethe Olsbye i Sirkula.

VANT ANBUD: Eidsiva vant kampen om restavfall fra 250.000 innbyggere. Fra venstre: administrerende direktør Stein Giæver i Horisont, daglig leder Inge Morten Haave i GLØR, daglig leder Bjørn Erik Jønsberg i SØIR, direktør Ola Børke i Eidsiva Bioenergi og administrerende direktør Grethe Olsbye i Sirkula. Foto:

I ni år framover skal Eidsiva ta imot restavfallet fra 250.000 innbyggere fra Hedmarken, Midt-Gudbrandsdal, Lillehammer, Gjøvik, Toten, Land og Sør-Østerdal. De vant anbudet i konkurranse med flere andre selskaper.

DEL

– Det var flere tilbydere. Beste tilbud fikk vi fra Eidsiva Bioenergi. Dermed vil restavfallet fortsatt gi både varme og strøm i samme regionen som det samles inn, sier administrerende direktør Grethe Olsbye i Sirkula IKS i en pressemelding.

For å få stort volum, og sikre best mulig miljøvennlig behandling og pris, gikk fem interkommunale avfallsselskapene Sirkula, Horisont, GLØR, SØIR og Midt-Gudbrandsdal Renovasjonsselskap sammen i vår om å finne mottaker av restavfallet selskapene tar imot fra innbyggerne. Anbudet er verdt 350 millioner kroner.

Eidsiva har siden anlegget på Trehørningen ved Hamar sto klart i 2011, vært mottaker av restavfallet fra fire av selskapene. Det å ha en regional mottaker, har gjort at avfallsselskapene har kunnet samarbeide om transport mellom andre anlegg som tar imot andre typer avfall. Mjøsanlegget på Lillehammer tar imot matavfall fra alle, og trevirke sendes til Eidsiva i Elverum og Gjøvik. Det gjør at bilene har kunnet ta med lass også på retur.

– Vi har sett stor nytte av å samarbeide om avfallet fra innbyggerne våre, helt siden vi gikk sammen om å bygge Mjøsanlegget i 2000, sier daglig leder Inge Morten Haave i GLØR IKS i pressemeldingen.

Sparer store utslipp

Anbudet Eidsiva nå vant ble vektet med 35 prosent på miljøvennlig behandling og 65 prosent på kostnad, opplyses det.

Energiutnyttelsen av restavfallet hos Eidsiva på Trehørningen sparer samfunnet for utslipp av 30 000 tonn CO 2 årlig, kontra å bruke strøm eller olje til oppvarming, står det i pressemeldingen.

Halvparten av energien som tas ut av restavfallet på anlegget på Trehørningen varmer opp vann i fjernvarmenettet som brukes både til oppvarming i bygg og varmtvann. Mottakere av denne energien er i dag bl.a. Ankerskogen svømmehall, Hamar kulturhus, Hamar rådhus, blokker og borettslag i Hamar by, alle hoteller i Hamar by og Furnes, alle skoler i Hamar by og Stavsberg, næringsbygg på Midtstranda og Martodden, og industriområdet i Nydal.

Restavfall er det avfallet en ikke får brukt til å lage nye ting, slik en kan med papir, plast, glass, metall etc.

– Selv om restavfallet blir utnyttet til beste tilbudte pris og miljøløsning, minner vi likevel på at det er viktig å sortere mest mulig ut av restavfallet. Spesielt viktig er det å få ut ting med miljøgifter i seg; det farlige avfallet. Det skal nemlig sendes til andre mottakere slik at miljøgiftene tas best mulig hånd om, påpeker Olsbye.

Artikkeltags