Da Hernes hadde landets første vindkraftverk

PIONER: Jens Jørgen Bull-Andersen på Vestre Nødsel i Hernes åpnet Norges første vinddrevne elektrisitetsverk i 1910.

PIONER: Jens Jørgen Bull-Andersen på Vestre Nødsel i Hernes åpnet Norges første vinddrevne elektrisitetsverk i 1910.

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Vindmøller i innlandet er ikke noe nytt; Norges første vinddrevne elektrisitetsverk ble bygd på Hovindberget i Hernes for 100 år siden!

DEL

Tidligere denne uka skrev vi om at NVE nå kaster blikket mot innlandet for anlegg av vindmølleparker, og at Hedmark har mange områder som ligger godt til rette for strømproduksjon.
Da vil historien i så fall gjenta seg: «Hernes Vindelektricitetsverk» ble planlagt og bygd på Vestre Nødsel av gårdens eier, ingeniør Jens Bull-Andersen i 1909, og åpnet i februar året etter.
Dermed ble Vestre Nødsel også den aller første eiendommen i kommunen med elektrisk lys; Elverum Elektrisitetsverk i Skjefstadfossen sto nemlig ikke ferdig før like innunder jul i 1910.

Med stor interesse

Strømprosjektet i Hernes ble derfor omfattet av stor interesse, både lokalt og nasjonalt. Anlegget ble bygd etter det såkalte la Cours system; den danske vindkraftpioneren Poul la Cour hadde videreutviklet de tradisjonelle vindmøllene til strømproduksjon, og det ble også hentet fagfolk fra Danmark til selve byggingen.
Selve vindmøllas høyde var 20 meter, og de fire møllevingenes lengde sju meter. Ved vindhastighet på fem sekundmeter produserte den 3,7 hestekrefter, ved åtte sekundmeter økte effekten til hele 15 hestekrefter.
Til sammenlikning produserte kraftstasjonen i Skjefstadfossen 5.000 hestekrefter.

Varte ikke så lenge

Vestre Nødsel var likevel selvforsynt med elektrisk lys, og flere av gårdens maskiner som kappsag og vedkløver ble drevet av strøm. Det ble også bygd en ladestasjon for transportable batterier.
Selv om Jens Bull-Andersen var aldri så framsynt og hadde vilje til å satse på ny teknologi, begikk han likevel en stor feil; vindmølla ble bygd slik at den ikke kunne snus etter vindretningen.
Det gikk bra så lenge det blåste fra sørvest, men når vinden kom fra andre retninger, ble mølla stående.
Finne-Grønn skriver at elektrisitetsverket derfor ble stanset allerede i 1913. Selve mølla ble solgt til Hvaler, mens det elektriske anlegget fikk nye eiere på Hedmarken.

Står der fortsatt

Teglsteinsbygningen som utgjorde selve fundamentet for vindmølla, og som huset det elektriske anlegget, står fortsatt på Vestre Nødsel, og gjør i dag tjeneste som lagerbygning.

Artikkeltags