32 redningshunder i beredskap i Hedmark og Oppland

REDNINGSHUND: Torstein Bårdseng er leder i Norske Redningshunder Hedmark og Oppland. Her med hunden Nitro. De trener 10–12 timer i uka.Foto: Anita Østerhagen

REDNINGSHUND: Torstein Bårdseng er leder i Norske Redningshunder Hedmark og Oppland. Her med hunden Nitro. De trener 10–12 timer i uka.Foto: Anita Østerhagen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Vinterferien står for døra, og folk og fe rykker ut i ulendt terreng. Mange oppdrag for redningshundene, tenker du. Men det har de hele tida.

DEL

I løpet av 2014 har Norske Redningshunder i Hedmark og Oppland vært ute på søk sju ganger allerede.

Det er en trend fra 2013 som fortsetter. Da var de kalt ut til 70 leteaksjoner. Omkring halvparten av disse medførte søk med redningshund.

I vårt område, som omfatter Hedmark, Oppland og Romerike, er det i alt 32 godkjente redningshunder.

– Det er nok til å gi en grei beredskap. Men vi kunne godt tenkt oss flere, sier Torstein Bårdseng, elverumsing og leder for Norske Redningshunder Hedmark og Oppland.

Ti av hundene er lavinehunder og kan søke i skred og ras, resten er barmarkshunder.

– Hvordan er beredskapen deres?

– Vi som er i redningshundtjenesten er alltid på vakt, 24 timer i døgnet, sju dager i uka.

– Hvordan løser dere det med arbeidsgiver?

– Vi er avhengig av fleksible og behjelpelige arbeidsgivere. I stat og kommune er dette regulert, men ikke i privat virksomhet. Spesielt i produksjonsyrker kan man ikke bare dra, sier Bårdseng.

Får lommelyktbatterier

Når alarmen fra politiet går, får alle hundeeierne en svarmeny; «Kan», «Kan ikke» eller «Kommer senere». I snitt på alle oppdragene i fjor, stilte 5,5 redningshunder på hvert oppdrag.

– De fleste oppdragene skjer på kvelden. Utfordringen er gjerne at man blir borte fra jobb neste dag på grunn av søket, sier Bårdseng.

– Hva får dere i godtgjørelse?

– Vi stiller frivillig, og får ingen kompensasjon for det. Men kjøregodtgjørelse og kompensasjon for lommelyktbatteri får vi. Dessuten har vi krav på mat etter fire timer. Men vi stiller alltid med mat for 12 timer. Det handler like mye om næring til hunden, sier Bårdseng.

Lederen forteller at det er dialog med justisdepartementet om kompensasjon til bedrifter som har ansatte som stiller for frivillig beredskap.

Avhengig av frivillige

Det kan ikke stikkes under en stol at samfunnet er avhengig av den frivillige beredskapen. I Hedmark politidistrikt er det en hundepatrulje, og ingen lavinehund, ifølge Bårdseng.

– Vi er avhengig av frivillige personer og organisasjoner for å redde liv. Norske Redningshunder er viktig for oss, sier politistasjonssjef Tom Johnsen i Elverum.

Går ikke så langt

Før var det mest søk etter jegere og bærplukkere. Nå er det mer mennesker med demens eller psykisk sjuke.

– Ja, dette har endret seg. Mye fordi jegere og bærplukkere ikke lenger går så langt fra bilen. Dessuten er mobilnettet bedre, sier Bårdseng.

Redningshundtjenesten har ingen ekstra beredskap i vinterferien.

– Vi er alltid på vakt, 24–7. Vi opplever en liten oppsving i vinter–og påskeferie, men det er veldig på jevne året rundt, sier Torstein Bårdseng, lokalleder i Norske Redningshunder.

Artikkeltags