– Gi elevene hjelp i tide

– Hvor mye av deres eget selvbilde fikk dere bygget opp eller revet ned i skolen? spør Nina B. J. Berg fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Elverum kommune. Lillian Skjærvik (til venstre) og Ingvar Midthun var tilhørere i formannskapet i går

– Hvor mye av deres eget selvbilde fikk dere bygget opp eller revet ned i skolen? spør Nina B. J. Berg fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Elverum kommune. Lillian Skjærvik (til venstre) og Ingvar Midthun var tilhørere i formannskapet i går Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

– Det opprører meg når barn ikke får utredet vanskene sine før det er for sent, sier Nina B. J. Berg. Forebyggende psykisk helsearbeid må inn i alle barnehager og skoler, mener hun.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

I løpet av de siste ti årene er utgiftene til spesialundervisning i videregående skole i Hedmark mer enn tredoblet, fra 19 millioner kroner til 60 millioner.

– Jeg fikk bakoversveis da jeg fikk vite tallet, sier Berg, som er rådgiver ved PPT, pedagogisk-psykologisk tjeneste i Elverum kommune, og forfatter.

I går ga hun politikerne i formannskapet bakoversveis ved å lekse opp om mangelen på helhetlig og systematisk innsats for barn og unges psykiske helse i skolen.

– Vi vet at god psykisk helse er den viktigste forutsetningen for læring. Psykisk helse som begrep brukes nesten ikke i skolens styringsdokumenter. Mange lærere kvier seg for å gå inn i det. Vi tør ikke snakke om psykisk helse, sier Nina Berg.

Reagerer for sent

Problemer har lett for «å balle på seg», påpeker rådgiveren. Ofte begynner det med lese- og skrivevansker, som ikke blir tatt tak i.

– Så blir det fravær, og først da reagerer skolen. Men da har ting gått for langt, sier Berg.
Skammen ved å falle utenfor gjør det tungt å komme tilbake. Til sist ramler eleven helt ut av skolen og havner på Nav.

– Elverum er et flott sted å vokse opp for de aller fleste. Men vi har noen utfordringer. Vi må ikke glemme å se de som ikke har det så bra, sier Nina Berg.

Og det gjelder mange. Hver andre til tredje nordmann får en psykisk lidelse i løpet av livet. Blant barn i skolealder har mellom 15 og 20 prosent nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager. Elever sliter med alt fra angst og depresjon til spiseforstyrrelser, atferdsforstyrrelser og selvskading.

– Stadig flere henvises til PP-tjenesten på grunn av psykiske vansker, opplyser Berg. Sakene blir stadig mer sammensatte. Samtidig går voksentettheten ned i skolen. Rammene gjør det vanskeligere for læreren å se den enkelte elev.

Mer av det som virker

Berg gir politikerne et klart råd om å øke voksentettheten, og om å satse på tidlig innsats. Og det gjelder ikke bare i skolen:

– Vi må så langt det er mulig bygge ned byråkratiet og opprette lavterskeltilbud som fungerer, sier Berg og holder fram Helsestasjon for ungdom som et godt eksempel. Samtaletjenesten er et annet tiltak som fungerer, hvis det ikke er lange ventelister.

– Og Spangenhuset fungerer, sier Berg og viser til aktivitetstilbudet som nå står på rådmannens kuttliste.
Ingvar Midthun (Ap) sier at Bergs innspill gjør sterkt inntrykk. – Dette må være en av de viktigste sakene vi jobber med, sier han.

Ordfører Erik Hanstad (H) takker for tydelige råd:

– Dette tar vi med oss videre, lover han.

Artikkeltags