Nå er ledestjerna i Elverum

Roer ned: Therese Albrechtson er en virvelvind som gründer og foreleser om hvordan folk skal starte og drive foretak. Hun reiser over hele Norden. Nå bor hun i Elverum med håndballmannen Michael Apelgren, og trives jättemycket i skogsuset på museene.

Roer ned: Therese Albrechtson er en virvelvind som gründer og foreleser om hvordan folk skal starte og drive foretak. Hun reiser over hele Norden. Nå bor hun i Elverum med håndballmannen Michael Apelgren, og trives jättemycket i skogsuset på museene.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

I Elverum er det håndballtrener Michael Apelgren som er kjendis, men i større deler av verden er samboeren Therese Albrechtson mer kjent – som inspirerende, nyskapende og suksessrik ung kvinne i næringslivet.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Therese (29) har vært kåret til Europas beste unge entreprenør, og en annen hederstittel fra de siste årene er «Sveriges uvanligste bedriftsleder». Hun har fått en hel haug med andre utmerkelser og hedersbevisninger siden hun dukket opp i svensk næringsliv som 19-åring med sin første forretningsidé: selvforsvarsspray.

Nå er hovedgeskjeften hennes å holde inspirerende forelesninger for bedrifter, kommuner og andre som vil starte og drive sitt eget.

– Etter hvert kommer jeg til å trappe litt ned på virksomheten i Sverige og jobbe mer fra Norge og Elverum, sier Therese, som mandag hadde dette programmet: hun dro fra Elverum klokka seks om morgenen, fløy til Göteborg, foreleste der, dro videre til Stockholm klokka to på ettermiddagen, tilbake til Göteborg og hadde styremøte der på kvelden, traff venner og familie, hadde møte med sine ansatte morgenen etter, og så dro hun hjem til Elverum.

– Elverum er mysig, sier Therese litt senere samme dag, blid og opplagt til prat med Østlendingen.

– Jag blir glad när mamma kommer hem, sier Isabelle, som blir tre år i januar, og er med mamma på intervjuet, for sånn ble det nå denne dagen.

Therese, Micke og Isabelle flyttet til Elverum i høst, da han begynte som spillende trener for gutta i Elverum Håndball. Så ofte Therese kan, sitter hun på tribunen og roper nokså høyt til spillere og dommere.

– Jeg har tatt med meg vanene fra Spania, der Micke spilte både i Barcelona og Valencia med noen års mellomrom. På tribunene i Spania skriker alle, så ingen hørte meg der. Men det er flott stemning her også, ler hun.

– Kanskje du kan få litt fart på entreprenørskap og næringsliv i Elverum?

– Jag har fått et jättebra inntryck av Elverum, alle er så himla familiære, og vi kjenner oss så velkomne. Søndag var vi på tur på Skogmuseet og Glomdalsmuseet. Det var så fint. Jeg liker freden og roen her, sier Therese, som er nysgjerrig på hvilke foretak som finnes i Elverum og hvordan de er oppbygd. Ennå har hun ikke hatt all verdens tid til å sette seg inn i alle forhold på sitt nye hjemsted.

Når Therese kommenterer fra håndballtribunen, gjør hun det med trygg kunnskap i bunnen. Hun er oppvokst i en håndballfamilie i Partille like utenfor Göteborg.

– Min far er klubbdirektør i IK Sävehof, broren min spiller der, og min mor er også svært engasjert i håndball, sier Therese.

IK Sävehof er en av tobbklubbene i Sverige. Therese spilte håndball selv fra hun var 7–8 til hun var 19, og hun var god.

– Da det ble på tale med kneoperasjon nummer fire, og legene spurte om jeg heller hadde lyst til å klare å gå på egne ben når jeg ble eldre, ble valget enkelt. Jeg la opp, sier Therese. Men hun fikk med seg noe veldig bra fra håndballen:

– Et veldig konkurranseinstinkt, og så Micke, smiler hun.

Enda mer, forresten:

– Jeg er med i styrelsen for Sveriges håndballforbund. Nå planlegger vi EM for kvinner i Sverige i 2016. Og ganske nylig fikk vi beskjed om at vi får EM i håndball for herrer i 2020. Jättekul, synes Therese.

– Fortell om selvforsvarssprayen.

– Jo, det var rett etter at jeg hadde tatt studenteksamen i 2005. Siste skoleåret ble jeg veldig engasjert i ungt entreprenørskap, som jeg vet finnes her i Norge også. Jeg fikk høre om sprayen, som et ektepar satt på rettighetene til, men de gjorde ikke noe med det. Det dreide seg om en spray som består av alkoholer, og den er ikke skadelig, men den blinder en angriper i fem til femten minutter, og dessuten blir vedkommende full av rødmaling i ansiktet ei ukes tid. Jeg bestemte meg for at jeg ville markedsføre og selge dette produktet. Rettighetene og oppstarten kostet flere hundre tusen, forteller Therese.

– Du var 19 år og hadde så mye penger?

– Jeg hadde ingen penger. Dessuten hadde jeg takket være gode karakterer kommet inn på Handelshøyskolen, men jeg ville heller starte egen bedrift. Folk mente jeg var vansinnig. Skaff deg utdannelse, sa de. Jeg vil markedsføre og selge produkter, sa jeg. Tenk om du mislykkes, sa folk. Tenk om jeg lykkes, sa jeg, sier Therese.

Og så gjorde hun det. Etter et halvår hadde hun omsatt selvforsvarsspray for en million kroner, og da kunne hun betale tilbake pengene hun hadde lånt.

– Da sa folk at det var det de visste, at jeg kom til å gjøre suksess. Åj, det var jobbigt og morsomt. Og jeg er evig takknemlig for mormor og morfar og farmor og farfar som satt og limte etiketter på sprayboksene når boksene kom fra fabrikken, sier Therese.

Sånn begynte det. Senere er selskapet Bodyguard Säkerhetsprodukter solgt, og det er også andre foretak Therese har startet og drevet fram.

– Hvordan får du det til?

– Den største forskjellen på en entreprenør og en ikke-entreprenør er at entreprenøren gjør det, sier Therese.

Hun har flere slike fyndord. Kör istället för att bara tänka, gör istället för att bara planera. Går jag samme väg som alla andra, får jag samme resultat som alla andra. Hitta det du er bra på og fokuser på det.

Etter hvert vakte den unge forretningskvinnen stor oppmerksomhet, og fra stadig flere hold ble hun bedt om å forelese om hvordan hun jobbet som entreprenør.

– Det er klart jeg vakte oppsikt, og jeg skjønte at jeg måtte utnytte det. Ofte var det fire–fem middelaldrende menn som foreleste i slike sammenhenger, og så var det jeg – en ung kvinne, sier Therese, som er kjent for et særdeles sprudlende engasjement når hun foreleser.

Det var i de første årene fra 2005 og framover hun fikk et utall priser som alle gjerne begynte med «årets» kvinne/unge bedriftsleder/entreprenør og så videre. Det ble skrevet hundrevis av artikler om henne.

Men så skjedde ulykken.

– Jeg var på tur ned trappene fra leiligheten min til vaskerommet i kjelleren med en kurv skittentøy, da jeg falt. Ifølge ambulansefolkene hadde jeg sannsynligvis snublet, falt baklengs og slått hodet i stentrappa. De mente jeg hadde ramlet bevisstløs ned halvannen etasje, sier Therese.

Hun fikk alvorlige hodeskader. Det tok ett og et halvt år til hun var i stand til å fungere bortimot som før igjen.

– Det var mentalt jättetufft. Men jeg lærte også mye – om at det er viktig å ikke glemme bort sitt indre i iveren etter å skape ting utad.

I denne tiden ble det naturlig å tenke på hva hun ville prioritere i livet, hva som var hennes sterke sider.

– Jeg kom til at jeg ville satse mest på forelesningene som gir meg så mye positiv energi. Det er jo bedre å få tusen personer til å starte hvert sitt foretak enn at jeg skal starte tusen egne. En behøver slett ikke kunne alt selv, heller. Alle jeg jobber med, er bedre enn meg i det de gjør. Jeg fokuserer på det jeg kan, sier Therese.

I tillegg til forelesninger i hovedsakelig Sverige, Danmark, Finland og Norge er hun også deleier i foretak og har styreverv i andre.

– Vi oppdaget at det fins en god del hjelp å finne for dem som vil starte foretak, men nesten ingen verktøy for å vokse videre. Så jeg og en kollega laget selskapet Academy of Excellence. Det er både en skole og en tipsbank for entreprenører som vil videre. Vi intervjuet 100 av Sveriges superentreprenører og spurte hvorfor de hadde lyktes. Ut fra massen av svar laget vi 10 nøkler for videre vekst.

Therese har bidratt til sju–åtte bøker om hvordan man kan lykkes som entreprenør, med lederskap og med positiv tenkemåte.

En bok har hun skrevet alene. Den heter «Våga, vårda, vinn!», og den er full av konkrete råd for folk som vil satse. Slik gjør du, skriver Therese, og deretter kommer hun med oppskriften.

– Vet du hvor jeg har lært mottoet og ordene våga, vårda, vinna? Jo, fra fra håndballbanen. Vi må våge å vinne, lykkes og mislykkes, vi må vårda (passe på) familie, venner, oss selv, kontakter og kunder, og vi må vinne over frykt, vinne tro på oss selv, og tro på egne drømmer. Da kan vi leve gode liv, sier Therese Albrechtson.

Artikkeltags