Taternes julekonsert var først og fremst en konsert til glede for de mange frammøtte, men flere av sangene, og ikke minst Monika Nordlis musikkvideo «Skammens stein», gjorde at det også ble en kveld til ettertanke:
 

«Eg vi`tilgje men aldri glømme.
Eg vi`reise men aldri rømme.
Då synda fekk ansikt, då blei eg rein.
Då fann eg fred under Skammens stein».

Sterke følelser

Slik går refrenget som brakte fram sterke følelser hos publikum i den fullsatte salen på Glomdalsmuseet.

Hva Skammens stein er? På Ris kirkegård i Oslo, ved Skammens stein, er det en anonym fellesgrav over døde fra Gaustad sykehus. Antallet er usikkert, men det dreier seg om rundt 50 personer fra perioden 1965-1989, flere av taterslekt, som alle var ofre for fysiske overgrep fra staten som lobotomering og sterilisering.

(Vil du se Monika Nordli spille «Skammens» stein sammen med Steinar Albrigtsen, sjekk www.youtube.com.)

– Steinar ville gjerne ha vært her i kveld, men han er nå så opptatt med korslaget sitt, sa Monika Nordli, som satte fart i forsamlingen med sin opptreden. Hun fortalte at hun ikke er av taterslekt selv, slik samboeren er, men at hun er svært opptatt av taterfolket og deres historie.

Musikalsk glede

Det var først og fremst glede som preget julekonserten, der Vilhelm Johansen fra Elverum hadde satt sammen programmet. Han ledet da også publikum gjennom kvelden med morsomme kommentarer og stødig basspill. Sang gjorde han også, blant annet «Tatervise».

– Dette var bare herlig, var det en i publikum, som ropte da konserten nærmet seg slutten med avslutningsnummeret «Romano Raklo». Elverums ordfører Erik Hanstad var enig i det. Han kom opp på scenen med blomster til Vilhelm Johansen da den første av kveldens to konserter var slutt.

– Dette var rett og slett en højdare! Takk til Glomdalsmuseet og Taternes Landsforening som får til dette arrangementet. Jeg var ikke vond å be da Vilhelm Johansen inviterte meg til konserten. For et utrolig musikalsk folk, sa en begeistret Hanstad.