Kongens nei nådde ikke opp

IKKE NOMINERT: Anders Baasmo Christiansen spiller kong Olav i storfilmen Kongens nei. Den nådde ikke helt opp til en Oscar-nominasjon.

IKKE NOMINERT: Anders Baasmo Christiansen spiller kong Olav i storfilmen Kongens nei. Den nådde ikke helt opp til en Oscar-nominasjon. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Den kjempet helt i toppen til det siste, men Kongens nei er ikke blant årets fem Oscar-nominerte utenlandske filmer.

DEL

Kongens nei var blant utfordrerne, men var slett ikke ikke garantert plass, hvis man skulle tro de amerikanske spådommene om hvilke filmer som skulle konkurrere om en Oscar for beste utenlandske film.

Og da dommen falt fra juryen tirsdag formiddag, ble det kjapt klart at filmen Kongens nei, med flere hundre lokale statister på rulleteksten, ikke var blant de fem nominerte.

De som skal kjempe om en Oscar er:

The Salesman (Iran)
En mann kalt Ove (Sverige)
Land of Mine (Danmark)
Toni Erdmann (Tyskland)
Tanna (Australia)

Sterk konkurranse

Kongens nei hadde meget sterk konkurranse. Hele 85 utenlandske filmer var med i betraktning i denne kategorien, noe som er ny rekord i Oscar-sammenheng. Blant de ni på kortlista, var det da også totalt tre filmer med tematikk fra andre verdenskrig, noe som gjorde vegen til en Oscar-nominasjon enda vanskeligere for den norske storfilmen. Blant disse gikk kun danske Land of Mine videre.

Det er derfor en stor prestasjon bare å komme på kortlista over de ni beste filmene, sjøl om det nå ikke blir tur til Los Angeles på mannskapet bak Kongens nei, der Oscar-statuetten blir delt ut 26. februar.

Imponert kultursjef

Elverums kultursjef Line M. Rustad påpeker at bare det å komme med på lista over de ni beste filmene er helt fantastisk.

– Selvfølgelig hadde det vært en drøm å bli Oscar-nominert i tillegg. Jeg unner filmen og alle som har jobbet med den, dette så inderlig vel. Men det har vært utrolig sterk konkurranse, så jeg er strålende fornøyd med at Kongens nei kom så langt som den gjorde. Den kommer til å leve videre uansett, akkurat som den dramatiske historien om oss, sier hun.

– Må bruke mulighetene

– Og for oss her i Elverum vil dette uansett bli så stort som vi sjøl gjør det til. Det var her det skjedde - hos oss måtte kongen ta de viktige avgjørelsene  - og de mulighetene det gir må vi bare gjøre det meste ut av i tida framover, sier Line, som innrømmer at hun har tenkt mye på filmen i det siste.

– Jeg våknet kl 04.00 i natt og var helt svett av spenning, innrømmer hun.

Hadde verdenspremieren

– Men om ingen fra Kongens nei nå kommer i nærheten av den røde løperen i LA under utdelingen, så var det faktisk her i Elverum vi hadde verdenspremieren, med nesten 500 gjester over 90 år på den røde løperen inn i Terningen Arena høsten 2016. Jeg glemmer det aldri!

– Det er helt spesielt for oss at det er blitt laget en film om vår nære og sterke historie, en historie som ble så viktig for hele landet vårt. Kongen tok et valg som på alle måter gjenspeiler de verdiene vi står for i dag, stolthet, samhold og styrke. Samtidig er tematikken også så aktuell i dag, både med tanke på å ta vanskelige valg og å være på flukt, sier hun.

Tre av ni fra krigen

Manusforfatter Jan Trygve Røyneland innrømmer at han er skuffet.

– Men livet går videre. De 40 menneskene som tok avgjørelsen mente at det var fem andre filmer de likte bedre, og det må vi bare respektere. Men Kongens nei ville ikke kommet så langt som den gjorde, uten at den var en god film. Det sier da også alle som har sett den, sier han.

– Spilte det inn at det var tre filmer blant de ni med tematikk fra andre verdenskrig?

– Noen kan kanskje tenke det. Eller at det var tre nordiske filmer blant de ni. Men juryen har uttalt at det ikke skal spille noen rolle, og da får vi stole på det, sier han.

Og historiske begivenheter til tross, historien som presenteres i filmen er brennende aktuell, mener Jan Trygve Røyneland.

– Våre besteforeldre og oldeforeldre var på flukt i en krig. Det er fort gjort å glemme det i møte med flyktninger i dag. Men det er vårt ansvar å snakke med våre sønner og døtre, sier manusforfatteren, som synes det er viktig at filmene som lages sier noe om hvem vi er som mennesker.

– Er en vekker

Han er da også stolt over de mange menneskene som virkelig sto for noe under krigsutbruddet, og som handlet helt uten å stå med den støtten og de ressursene som ville vært der i en lignende situasjon i dag.
– Det er en vekker i forhold til dagens flyktningsituasjon. Vi glemmer fort at det ikke er så lenge siden vi var et folk på flukt, sier han.

Publikums dom viktigst

Jan Trygve Røyneland har da også hele tiden vært klar på at terningkast og en eventuell Oscar-nominasjon ikke ville være avgjørende for hans inntrykk av filmen.

– Ofte defineres suksess gjennom priser og kritikker. Men for meg er det viktigste at publikum tar den godt imot, sier han.

Og det har da publikum virkelig gjort. Kongens nei ble sett av 700.000 nordmenn på kino i fjor høst, og nå er det danskene tur. Fra 3. februar vil den være tilgjengelig på kino over hele Danmark.

– Kongens nei er den klart mest sette filmen i Norge, og det er i seg sjøl over all forventning, sier han.

Oscar til Hamar

Norske filmer har opp igjennom årene vært nominert til Oscar for beste utenlandske film fem ganger, uten å nå helt opp.

Men norsk Oscar er det blitt, i en annen kategori. Torill Kove fra Hamar har vært Oscar-nominert tre ganger for beste animerte kortfilm, og hun ble tildelt Oscar i 2007.

Artikkeltags