En Bast på Bast?

Billedhuggerens datter Dyveke Bast og kultursjef Line M. Rustad fant tonen ved befaring ved rundkjøringen. Innfelt foto av kvinneskulpturen som kan være aktuell.

Billedhuggerens datter Dyveke Bast og kultursjef Line M. Rustad fant tonen ved befaring ved rundkjøringen. Innfelt foto av kvinneskulpturen som kan være aktuell. Foto:

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Hva passer bedre på Basthjørnet enn en skulptur av kunstneren Ørnulf Bast? – Dere har kanskje nok av dyr og staute menn, tenk å la østerdalshuldra ønske velkommen, sier Dyveke Bast.

DEL

Hun er datter av billedhuggeren, og har fulgt interessert med i strømmen av forslag om hvordan den sentrale rundkjøringen på Basthjørnet kan utnyttes i en kunstnerisk sammenheng, og samtidig markere innfallsporten til Elverum og Østerdalen for veifarende.

Denne uka tok hun turen til Elverum for å ta rundkjøringen og omgivelsene i nærmere øyesyn, og hilste samtidig på familie.

Les også: Folkets forslag til bastrundkjøringa

Samme bestefar

Kunstneren Ørnulf Bast og Øystein Bast, som grunnla bensinstasjonen og dermed ga navn til det travle trafikknutepunktet på Vestad, var nemlig fettere. Slekten kommer fra Trysil, der Ørnulf og Øystein hadde samme bestefar. Og bensinstasjonen er fortsatt i familiens eie.

Ørnulf Bast døde i 1974. Han var en av 1900-tallets mest allsidige norske billedhuggere, med en lang rekke skulpturer og offentlige monumenter, på våre trakter er han blant annet kjent for Kongebautaen på Elverum Folkehøgskule, Skogsarbeideren i Elvarheimparken og Skjæraasen-monumentet i Trysil.

Bast var kanskje mest kjent for sine dyreskulpturer, men fikk også ry for sine kvinnefigurer. To av dem; «Tvillingsøstrene» står på Rådhuspladsen i København – nå kan en Bast-kvinne komme til Elverum.

Navnløs i gips

Originalen befinner seg i form av en gipsfigur i familiens eie, en statue er støpt tidligere, og er i privat eie.

– Vi har kalt henne «pike med hestehale», men statuen har Fegentlig aldri hatt noe navn, forteller Dyveke Bast.

Den ble lagd i 1956, er 1,75 meter høy og viser en ung kvinne, drapert i en florlett kjole. I den venstre hånden holder hun en blomsterbukett.

– Kurumpe har hun riktignok ikke, men ellers kan det være huldra som ønsker folk velkommen, sier Bast. Hun forteller at faren var svært opptatt av gresk mytologi, og at inspirasjonen kanskje kommer derfra.

Kultursjef Line M. Rustad ble svært begeistret for statuen ved første øyekast, men kan naturligvis ikke foregripe noe som helst

– Det vil bli nedsatt en komité som skal se på utsmykningen. Tidsperspektivet er ikke klart, men vi snakker nok om i hvert fall to-tre år. Det er heller ikke diskutert finansiering, sier hun.

Dyveke Bast antyder at en statue støpt i bronse vil komme på ca. 310.000 kroner. I tillegg kommer sokkel og eventuell belysning.

Artikkeltags