Det snakkes igjen stadig høyere om et nytt norsk vinter-OL. Både i idrettens organisasjoner, i næringslivet og blant politikerne. Sist under Agenda Innlandet-konferansen i forrige uke. Leder i hovedutvalget for næring i Innlandet fylkeskommune, Per-Gunnar Sveen (Ap), var klar nok; Norge bør arrangere et nytt OL, og Innlandet bør være i posisjon til å få store og viktige konkurranser. Bakgrunnen er en rapport fra et utvalg, satt ned av idrettsstyret, som konkluderte med at norsk idrett er positiv til en ny søknad. Første muligheten er vinter-OL i 2030.

Det er drøye sju år siden Høyre satte foten ned for et vinter-OL i Oslo, men mye har skjedd siden da. Både i det norske politiske landskapet, men kanskje mest internt i Den internasjonale olympiske komité (IOC). Reformer har presset seg fram og det er ikke lenger budrunder som avgjør hvem som får tildelt lekene. Nå kan land gå til IOC og be om en uformell dialog om mulighetene. Kostnadene skal ned og gjenbruken opp og ikke minst er bærekraft blitt et begrep som en framtidig OL-arrangør må forholde seg til. Politisk er det bare Senterpartiet som tydelig har sagt ja til et nytt OL, det ble gjort før valget i fjor. Hva partiet sier nå, som regjeringsparti, vet vi kan være noe helt annet.

Rekkefølgen i prosessen mot et nytt OL vil være helt avgjørende

Uten full politisk oppslutning er det bare å glemme en nytt norsk viner-OL. Etter at idretten sjøl har gjort sine utredninger og landet på et standpunkt, må neste skritt være å sørge for politisk aksept. Slik det fungerer nå, kan Norge få tildelt lekene og det blir et nasjonalt anliggende hvor lekene faktisk skal foregå. Tromsø, Trondheim, Oslo eller Lillehammer. Eller kanskje skal alle stedene benyttes. Mye må utredes og skapes forståelse for, enighet og entusiasme rundt før det er noe poeng å gå i dialog med IOC. Rekkefølgen i prosessen mot et nytt OL vil være helt avgjørende.