Neste høst er det kommunevalg og lokalpartier rundt omkring er i full gang med å lete etter gode kandidater. Noen steder er det en kamp om plassene, i andre tilfeller er det en kamp for i det hele tatt å finne folk som er villige til å stille på ei politisk liste. Uansett er nominasjonsprosessene en viktig arena i forhold til å skape interesse rundt lokalpolitikken og forhåpentligvis til å skjerpe lysten til å delta. Listeforslagene inneholder gjerne gamle travere, men også folka som skal representere framtida. Nye navn på veg opp og fram og tøffe kamper om posisjoner er interessant lesning. Håpet er at kampen om posisjonene virker inspirerende og spennende og ikke er av en slik art at det skremmer potensielle lokalpolitikere fra å stille opp.

Det har blitt en trend at lokalpartiene først avgjør hvem som skal inneha topplasseringa på lista. Ofte i god tid før resten av lista blir banket. Vi mener dette er en smart måte å gjennomføre en nominasjon på. Partiet får tidlig ryddet unna dem som med brask og bram utelukkende går for en topplassering og mulige kandidater vet hvem som blir den politiske lederen de neste fire åra. Det betinger jo at listetoppene heller skaper lyst å tillit enn det motsatte.

Det å ta del i partipolitikken, stille til valg og ta en posisjon handler om å ta ansvar

Uansett er dette tida for å ta en runde med seg sjøl. Å stille seg spørsmålet om det er tid for å ta et ansvar på vegne av flere. Det å ta del i partipolitikken, stille til valg og ta en posisjon handler nemlig om å ta ansvar, samfunnsansvar. Sørge for at fordelinga av velferden vår foregår rettferdig og etter de prinsippene demokratiet vårt er bygger på. Men også å bidra med egne ideer og forslag til nye løsninger. Politikk dreier seg om engasjement for fellesskapet. Verre bør det ikke være.