Nei, det er ikke det. Det sjøl om «styringsgruppa for konseptfasen» mandag gikk inn for at det skal bygges nytt mjøssjukehus. Et nytt og stort sjukehus i Moelv, med en videreføring av et mindre sjukehus, med sterkt redusert tilbud, i Elverum.

Det er ikke sikkert styrene i Sykehuset Innlandet og Helse Sør-Øst, og ikke minst Regjeringa, er enige med styringsgruppas konklusjon. For som Østlendingen hele tida minner om; det er landets politiske toppledelse som til sjuende og sist bestemmer saken.

Leder i styringsgruppa, Terje Rootwelt, som også er administrerende direktør i Helse Sør-Øst, innrømmer sågar at konklusjonen ikke er opplagt. Han sa mandag flere ganger at dette, sitat, «ikke var en enkel avgjørelse».

Rootwelt er klar på at styringsgruppa, som har gått gjennom rapporten og godkjent den, mener et mjøssjukehus er best for pasienter og fag. Men han sa samtidig at det er utfordrende å gå fra sju til fire sjukehus (Gjøvik, og Hamar blir lagt ned sammen med psykiatrien på Sanderud og Reinsvoll), at det er utfordrende for samfunnsutviklinga, og at det krever et stort økonomisk løft.

Og styringsgruppa er heller ikke enstemmige. De tre tillitsvalgte ansattrepresentantene mente det var for tidlig å konkludere, og ville utsette saken.

I sum betyr dette at de som vil sjukehuset i Elverum vel må fortsette å jobbe, og det hardt. For et mjøssjukehus-alternativ, slik flertallet i styringsgruppa går for, betyr at to sjukehus i Innlandet vil få akuttfunksjoner. Og det er Moelv og Lillehammer, som ligger tre mil unna hverandre. Det er geografisk og samfunnsmessig galskap.

For hvorfor skal grisgrendte Gudbrandsdalen, regionen med desidert dårligst befolkningsutvikling i Innlandet, ha eget akuttsjukehus når folk derfra har kun tre mil lengre til Moelv?

Sunn fornuft tilsier at Elverum, uavhengig av om mjøssjukehus eller nullpluss blir valgt, skal ha et sterkt sjukehus med akutt og fødetilbud.