Den dukker opp med jevne mellomrom, diskusjonen om fedre egentlig har noe inne på en fødestue å gjøre. Sjøl i 2018 mener flere at den fødende kan få minst like god hjelp av en profesjonell doula (fødselshjelper) eller ei venninne som har fått barn tidligere og vet hva dette handler om, enn en skrekkslagen vordende far som ikke har peiling.

For Kerstin Gustafsson (31) fra Stockholm, nå bosatt i Våler og samboer Marius Gjerdrum (31) fra Våler, har det imidlertid ikke være noe spørsmål.

– For oss har det vært en selvfølge at vi skulle dele dette. Jeg var med da vi fikk Ulrik for fire år siden, og var fast bestemt på å være med også da veslejenta skulle komme, smiler Marius.

Kunne kommet i bilen

Mens Ulrik ble født i Bergen, der fødselen dro ut og ble en skikkelig styrkeprøve, kom lillesøster til i Elverum. Og det i full fart.

– Jeg var 11 dager på overtid, så fødselen ble satt i gang. Vi dro hjem for å vente på at ting skulle skje, men rakk ikke vært hjemme mer enn to og en halv time, før vi måtte dra hit igjen.

Hun ble født etter tre kvarter på sjukehuset, så det var godt vi dro da vi gjorde. Vi satt jo i bilen midt i rushet, så jeg var veldig glad for at vi ikke bodde midt i Oslo og skulle snegle oss fram. Her gikk det kjapt unna, smiler Kerstin.

Du vil jo gjerne hjelpe til, men så må du samtidig bare godta at det ikke er så mye du får gjort, annet enn å være der og holde henne i hånda og stryke henne over håret.

Marius Gjerdrum (31), tobarnspappa

 

– Følte meg maktesløs

Hun er roen sjøl, noe som også har gjort jobben til Marius atskillig lettere.

– Jeg var ikke helt på tuppa i første runde heller, men denne gangen var det nesten skremmende avslappende forhold, sjøl om alt gikk kjempefort. Da Ulrik skulle komme, var jeg mer stressa. Jeg visste liksom ikke hva jeg gikk til, samtidig som jeg følte meg ganske så maktesløs.

Du vil jo gjerne hjelpe til, men så må du samtidig bare godta at det ikke er så mye du får gjort, annet enn å være der og holde henne i hånda og stryke henne over håret, sier han.

 

Grudde seg mer nå

Men nettopp det er gull verdt, mener Kerstin.

– Det er noe med å ha noen der som er helt og holdent på din side. En som blir din stemme midt oppe i det hele, og som du kan lene deg til når det koker. Også er det godt at vi to kan dele en slik opplevelse. Hvem andre skulle jeg kunne delt det med, liksom?

– Nei, jeg synes det var veldig verdifullt å ha med Marius. Det betydde mye, sier Kerstin, som innrømmer at hun grudde seg mer til denne fødselen enn til den første.

– Det var virkelig ikke en god opplevelse den første gangen, så dermed tenkte jeg mye på hvordan det ville gå nå. Men det gikk bedre enn jeg fryktet. Intensivt og kjapt, men likevel greiere, mener hun.

Du kan jo ha mange vitser og artige påfunn på lager, men det er mye bedre timing å ta det etterpå!

Marius Gjerdrum (31), tobarnspappa

Gjør det du får beskjed om

– Hva har vært din viktigste oppgave under fødslene, Marius?

– Det er vel mest å være til stede. Og fange opp de signalene som kommer fra Kerstin. Dette er virkelig ikke tid og sted for å leke helt eller finne på mye rart! Min jobb er å være mest mulig rolig, og støtte henne så godt jeg kan. Lytt, og gjør det du får beskjed om, smiler han.

– Også kan det være lurt å huske på at den du er så glad i og synes du kjenner så godt, kan forandre seg skikkelig når det drar seg til. Du må bare la ting gå inn og ut, hvis lunta plutselig er mye kortere enn vanlig hos mamma.

– Jeg tror også det er greit å ikke forestille seg så mye på forhånd, men ta det som det kommer. Ellers kan du fort bli kjempestressa og redd av noe som er helt normalt under en fødsel, sier han.

 

Vent med vitsene

– Man vil jo gjerne få den fødende til å tenke på noe annet enn at det gjør vondt. Er det taktisk lurt å slå til som underholdningsavdeling?

– Nei, virkelig ikke! Du kan jo ha mange vitser og artige påfunn på lager, men det er mye bedre timing å ta det etterpå, ler han.

– Noen fedre er kanskje litt skeptiske til å være med inn på fødestua. Hva vil du si til dem?

– Folk må få bestemme det sjøl, men for min del har det vært verdifullt å være med. Jeg har satt stor pris på å få dele dette med Kerstin, og få bli kjent med ungene fra starten. Det betyr mye for tida etterpå, mener han.

Gutta snakker også mye

 – Vordende mødre snakker erfaringsvis mye om fødsler og småbarnstida. Gjør vordende fedre det?

– Det varierer sikkert med hva slags type du er, alder og miljø. Men i min vennekrets snakkes det mye gutta imellom, ja. Nesten mer enn jeg hadde trodd på forhånd, og det både blant dem som allerede har barn og de som ikke har fått barn ennå, påpeker han.

Gir omsorg

Inger Marit Brenden har årelang erfaring som jordmor ved Sykehuset Innlandet i Elverum. Hun er klar på at ingen partnere skal tvinges inn på fødestua hvis de ikke ønsker det sjøl. Da er det bedre å ta med en annen som står mammaen nær.

– Men de som tror at de ikke vil takle det, ja de tenker ofte veldig annerledes etter at fødselen er over.

– Noen frykter at de vil gå i gulvet, men det gjør de ikke, smiler hun.

Inger Marit råder imidlertid partnerne til å holde seg oppe ved mammaen. Livesending av fødselen på Facebook med mobilen, er heller ikke å anbefale.

– Men jeg opplever at fedre er skikkelig flinke på fødestua. De kan kanskje føle seg hjelpeløse der og da, og tenke at de ikke gjør en forskjell. Men slik opplever ikke mammaene det!

Jeg pleier da også å si til dem at: «Tenk hvordan det hadde vært for henne uten deg der?» Da skjønner de bedre at de har kommet med viktige bidrag!

– I dag har vi da også mer fokus på fedrene undervegs i fødselen. Vi passer på at de får i seg mat og drikke, og gir dem muligheten til en liten luftepause.

– Noen ganger kan det da også skje ting, slik at man kanskje må ta et hastekeisersnitt. Vi prøver å legge til rette for at pappa kan være med, men noen ganger må han være igjen. De minuttene føles som timer for han som venter. Da er det ekstra viktig å få god informasjon fra jordmor og at han får støtte og omsorg, for det kan være en skremmende situasjon, påpeker hun.

Følte seg trygge

– Vi slapp jo den store dramatikken. Sjøl om fostervannet var misfarget, så var veslejenta frisk og rask da hun kom. Men det var uansett veldig godt å ha en erfaren og trygg jordmor til stede. Vi har bare gode ting å si om fødeavdelingen i Elverum, nikker Marius og Kerstin.

De har nå reist hjem med det nye midtpunktet i gjengen. Men om det en dag skulle bli aktuelt med nok en utvidelse av familien, ja da skal Marius være med. Det er helt sikkert!