Endelig har regjeringa slått alarm og vil ta grep for å få den skakkjørte fastlegeordninga på rett kjøl. Mer enn 175.000 nordmenn står i dag uten fastlege og kommunenes kamp for å skaffe sine innbyggere en stabil fastlegeordning skulle være godt kjent for de fleste av Østlendingens lesere. Det er nok å nevne sirkuset vi har vært vitne til i Elverum det siste halve året. Årsaken til fastlege-problemene er flere, de to viktigste er kanskje at vi blir stadig eldre og flere eldre gir mer sjukdom som må følges opp av fastlegene og at en større del av behandlingsansvaret ble overført fra sjukehusene til kommunene, altså til fastlegetjenesten, da samhandlingsreformen ble innført i 2012. Arbeidsmengden og ansvaret har vært stadig økende uten at inntjeningen er blitt vesentlig bedre. Resultatet er at unge leger ikke søker seg til fastlegeordningen og vi har havnet i en fastlegekrise.

Dette er bakgrunnen for at regjeringa har satt ned ent hurtigarbeidende ekspertutvalg som skal komme opp med konkrete forslag til tiltak for å styrke ordningen og gjøre den bærekraftig over tid. Det vil både handle om hvordan igjen gjøre ordningen attraktiv for å sikre rekruttering og om hvordan ordningen i framtida skal organiseres. Kan for eksempel oppgaver som i dag tilfaller fastlegen løses av annet personell eller finnes det oppgaver som kan flyttes ut av ordningen?

Det er de mest sårbare pasientene som vil lide mest dersom vi ikke får fastlegeordningen på skinner igjen

Ingen ønsker seg tilbake til tida før fastlegeordningen ble innført for 35 år siden da legene hadde ulike avtaler med kommunene, ulik kompetanse, ulik egenbetaling og uten ansvar for bestemte pasienter. Og det er de mest sårbare pasientene som vil lide mest dersom vi ikke får fastlegeordningen på skinner igjen. Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) er bekymret for at todelingen i helsetjenesten forsterkes uten et godt fastlegetilbud til alle. Hun har åpenbart et poeng, ikke alle har mulighet til å kjøpe private helsetjenester. Ikke skal det være nødvendig heller.