Så er det endelig klart for Festspillene i Elverum igjen. Slik vi er vant til. Uten koronarestriksjoner med strenge avstandsregler og plagsomme munnbind. Med muligheten til igjen å få oppleve utenlandske stjernemusikere, slik vi er blitt så bortskjemte med etter nesten 50 år med en klassisk musikkfestival i nabolaget. Igjen kan vi se og høre de aller største talentene innen klassisk musikk utfolde seg i et fullt symfoniorkester. Festspillene i Elverum har nemlig vært utstillingsvinduet for Ungdomssymfonikerne helt siden starten i 1974. Vi vet at fellesferien er over og det nærmer seg festspill i byen når ukjent ungdom kommer på lånte sykler med instrumentkasser i alle mulige størrelser og former på bagasjebrettet på veg til øvelser og prøver.

Formålet med Festspillene i Elverum er intet mindre enn «Å arrangere festspill ved å gi et kvalitetstilbud innen musikk og andre kunstarter på et høyt kunstnerisk nivå». Og det i en by med drøye 20.000 innbyggere, innerst i Innlandet der folk flest har fokus på nesten alt annet enn klassisk musikk. Sett utenfra det glade vanvidd, for oss som bor her både helt naturlig og det mest sjølsagte. Det er mange som skal ha æren for dette paradokset. Alle de som i et halvt hundre år har trasset skepsisen og til tider manglende entusiasme, men som har gledet seg over suksessene og bygget videre på dem. Som hele vegen har hatt tro på konseptet og med mål om å skape opplevelser som skal begeistre.

Sett utenfra det glade vanvidd, for oss som bor her både helt naturlig og det mest sjølsagte

I år kan kunstnerisk leder Ole Edvard Antonsen ønske velkommen til en kammermusikk-serie med verdensartister på flere storgårder, kirkekonserter, festspillkroer, utendørskonserter og kunstutstillinger i hele regionen. Og fredag blir det som vanlig høytid i Terningen Arena da Festspillene skal åpnes på tradisjonelt vis. Med Ungdomssymfonikerne, Elverumssangen, åpningstaler og innbudte gjester. Og ikke minst; trofaste festspillentusiaster, sugne på igjen å bli begeistret.