Vil ha Finnskogen inn i verdensarven, men da venter mange år med intens jobbing

HAR TROEN: Svenske Hans Johnsson har utarbeidet en rapport der han mener at Finnskogen oppfyller minst fem av kravene for å bli aktuell som verdensarv. Daglig leder i Finnskogen NAtur- og kulturpark, Herdis Bragelien,  har tro på at man kan kvalifisere seg.

HAR TROEN: Svenske Hans Johnsson har utarbeidet en rapport der han mener at Finnskogen oppfyller minst fem av kravene for å bli aktuell som verdensarv. Daglig leder i Finnskogen NAtur- og kulturpark, Herdis Bragelien, har tro på at man kan kvalifisere seg. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Jobben med å kvalifisere Finnskogen til en plass innen Verdensarven er nå i gang. En rapport som forteller om hva som må til for å ha en mulighet til en slik plass, er nå utarbeidet. Vegen videre antar man vil kunne ta opp til fem år med intens jobbing.

DEL

Det er det svenske firmaet Tympanon med Jans Johnsson i Torsby som har utarbeidet rapporten på oppdrag fra Finnskogen Natur- og kulturpark. Rapporten er godkjent i styret i natur- og kulturparken. Det er tidligere gjort mange studier rundt dette, men da i hovedsak på svensk finnskog.

Bør ha mulighet

Rapporten konkluderte med at Finnskogen som samlet kulturmiljø vil kunne påberope seg å oppfylle fem av Unesco-konvensjonens 10 kriterier for verdensarv. Det er punktene II, III, IV, V og VI i konvensjonen.

Det gjelder følgende:

* å representere en viktig utveksling av menneskelige verdier over et lengre tidsspenn eller i et kulturelt område i verden, i utvikling av arkitektur og teknologi, monumenter, byplanlegging eller landskapsutforming.

* å inneha unikt eller i det minste et eksepsjonelt vitnesbyrd om en kulturell tradisjon eller sivilisasjon som er levende eller har forsvunnet.

* å være et fremragende eksempel på på en type bygning, arkitektonisk eller ha en teknisk utforming, eller å være et landskap som illustrer et viktig stadium i vår felles historie.

* å være et framstående eksempel på en tradisjonell menneskelig bosetning, utnyttelse av et landområde eller sjøområde, som gjenspeiler en kultur av menneskelig samspill med naturen, særlig når den er sårbart utsatt under påvirkning av irevrsibel endringer.

* å være direkte eller konkret forbundet/assosiert med feiring/ritualer av levende tradisjoner som inneholder ideer eller tro, med kunstneriske og litterære kvaliteter av fremragende universell betydning. (Verdensarv-komiteen anser at dette kriterium helst bør bli fremmet sammen med et av de andre kriteriene).

Finland, Sverige og Norge

Hans Johnsson i Tympanon og daglig leder i Finnskogen Natur- og kulturpark, Herdis Bragelien, mener at Finnskogen må ses under ett som et grenseoverskridende område. Og at Finland også bør koples inn i dette arbeidet.

– Bare det å starte arbeidet med å dokumentere at kravene til verdensarv oppfylles, vil ha stor betydning. Det vil bidra til å styrke identitet, stolthet og å løfte statusen for Finnskogen. Den er alt på mange kart, men et slik arbeid vil sette den på enda flere og skape enda større oppmerksomhet og interesse rundt om i verden. Det er sannsynlig at folk ute i verden vil finne Finnskogen enda mer spennende enn vi selv gjør, sier Bragelien og Johnsson.

Jo flere av kravene til å bli innlemmet i verdensarven man kan oppfylle, jo større er sjansen for å bli det. Rapporten som er utarbeidet, konkluderer altså med at fem krav er oppfylt.

– Det blir et omfattende arbeid, men det er viktig å komme i gang. Finnskogen er på mange måter godt dokumentert, og det er mange organisasjoner som arbeider med kulturarven. eierne til eiendommene er mer bevisst enn noen gang, noe som også bidrar til å sikre verdiene, sier Bragelien og Johnsson.

Norges eksisterende verdensarvområder per i dag er åtte i antall, ingen av dem i Hedmark. De er: Bryggen i Bergen, Urnes stavkirke, Bergkunsten i Alta, Bergstaden Røros, Vega-øyene, Struves meridian, Vestnorsk fjellandskap i Geiranger og Nærøyfjorden, Rjukan-Notodden industriarvområde.

Artikkeltags