Renovat Nzeyimana (43) er for mange kjent som den blide afrikaneren, han som slår av en prat, er interessert i andre mennesker. At han ikke sover om natta, at musklene og leddene verker, er det bare de nærmeste som ser. Virkningen av å ha levd 33 år som flyktning har festet seg i kroppen. Posttraumatisk stresslidelse er diagnosen hans.

– Men jeg er så mye mer enn kroniske smerter. Jeg er mer enn en flyktning. Jeg er en ressurs. Jeg kan være noe for andre, sier Renovat, som er født i Burundi.

150 km på et sykkelsete. Det vil bli forferdelig vondt. Men gleden er større.

Renovat Nzeyimana

Han og familien kom til Norge i 2005. Få år etter var han utdannet sjukepleier ved Høgskolen i Hedmark.

– I 2011 gikk jeg ut med bachelor i sjukepleie. Jeg tenkte: Endelig er jeg fri. Å være flyktning kan føles som å være i fengsel. Man vet så lite om neste dag, neste uke. Det er andre mennesker som bestemmer over livet ditt. Men med kunnskap og utdanning kan du ta styringen, da blir du kapteinen i livet ditt, sier Renovat.

Samler inn utstyr

De snart 11 årene familien på fem har levd i Norge, har vært travle. Både Renovat og kona Jeanne har tatt seg utdanninger, de tre barna er fulgt opp på skole og fritidsaktiviteter. Samtidig som minnene om fysisk og psykisk vold fra barndom, ungdom og voksenliv har ulmet og blafret i kroppen til Renovat, har han hele tiden fokusert på å hjelpe de som fortsatt sitter i flyktningleiren i Malawi. Der de tre barna deres er født, og som var deres hjem i åtte år.

– Jeg vil så gjerne gi dem håp om at det finnes noe annet. At de kan leve ut drømmen sin, sier Renovat.

Det er utdanning som nytter, han kan ikke få sagt det mange nok ganger. Derfor har han samlet inn alt fra kladdebøker og blyanter til symaskiner og pc-er. Alt hjelpearbeidet han gjør organiseres gjennom Norsk Folkehjelp. De sørger for at pengene kommer dit de skal, det samme med alt utstyret.

173 km på sykkel

Men kun å stille opp ei bøsse for å samle inn penger eller en konteiner for materiell er altfor enkelt for Renovat.

– Jeg har kroniske smerter. Jeg sover ikke om natta. Men jeg kan ikke la meg styre av det. Jeg må finne glede. Å sykle er for meg glede. Til tross for at det gjør vondt, får jeg det til.

Han har lært om mestringsfølelse. Hvordan en vond kropp fortsatt er vond etter å ha trent. Men han har fått gleden av å ha klart å trene. Den hadde han ikke hatt om han bare satt i sofaen.

For tredje året på rad setter han seg på sykkelsetet 20. juni, som er Den internasjonale flyktningdagen. I 2014 og 2015 inviterte han med seg elverumsinger til å sykle rundt Svartholtet, der påmeldingsavgiften gikk til flyktninger i Malawi. I år ville han gjøre noe skikkelig stort.

– Jeg skal sykle til Oslo. 173 km på et sykkelsete. Det vil bli forferdelig vondt. Men gleden er større. For med dette kan jeg vise andre at det nytter, jeg samler inn penger til mennesker som tar utdanning i Malawi. Jeg kan gi andre håp. Og jeg får takket to mennesker som har gitt til sammen 20.000 kroner, de bor i Oslo.

Nå håper Renovat at flere er med ham og sykler, for han trenger all den støtte han kan få. Også økonomisk, via Norsk Folkehjelp.