Gå til sidens hovedinnhold

For hver ny grønn arbeidsplass, går to tapt i den øvrige delen av økonomien?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

CO2 kalles livets gass, er usynlig og luktfri, slik sett utgjør ikke er noen miljømessig forurensning.
Vi er som mange andre, også fremtredende vitenskapsmenn, spørrende til hvilke påvirkning denne gassen har på klimaet, og hvilken effekt og konsekvens en ensidig Norsk CO2 reduksjon vil ha.

  • I dagens globale energiforsyning utgjør olje, kull og gass hele 84 prosent av samlet produksjon, og 4% av 84% av verdens av verdens oljereserver eies og utvinnes av autokratiske styresett, som har lite eller ingenting til felles med vårt vestlige styresett. Det er lite eller ingenting som tyder på at disse landene har vilje til å avvikle sin utvinning av fossile energikilder. Slik sett er det naivt å tro at at om Norge avvikler sine 1,9% av verdens nå kjente olje og gassreserver vil ha noen påvirkning på å redusere utslippene.
  • Sol og vind bidrar med 2 %. Realiteten er at dette vil endre seg lite de kommende tiårene.
  • For tiden er mer enn 1 500 nye kullkraftverk under planlegging og bygging globalt.

Fattige land vil ha tilgang til rimelig energi for å få nye befolkningsgrupper ut av fattigdom.
Det får de ikke med vind og sol. Satser de på slik alternativ energi, må de også bygge opp et back-upsystem for de periodene hvor sola ikke skinner, og vinden ikke blåser.
Dette er grunnen til at «grønn energi» blir dyrene enn den konvensjonelle.
Med fortsatt satsing på kullkraft kommer klodens CO2-utslipp til fortsatt å øke, uansett hvilken politikk Norge skulle følge.
Etter Kyoto-avtalen i 1990 har CO2-utslippene økt med 61 %, og i de tre første årene etter Paris-avtalen økte de med 3,77 prosent. Klimaavtalene virker altså ikke.
Problemet er imidlertid større enn dette. Selv om vi skulle innfri Paris-avtalen fullt ut, ved at alle land oppfyller sine forpliktelser, vil det ifølge FNs klimamodeller ikke ha større effekt enn å redusere oppvarmingen med 0,17 grader. Dette er basert på modellering uten empiri.
Det er rent symbolsk, til en uhorvelig pris: 900 000 milliarder kroner innen år 2100.

INP mener disse enorme økonomiske summene burde være brukt til langt mer nødvendige og prekære tiltak, og oppsummerer slik:

1. Norge må satse på videre energieffektivisering, og modernisering av allerede utbygde vannkraftverk, og fjerne hindringer for dette

2. Norge må fortsette utvinningen av alle våre olje og gassreserver. Det gir arbeidsplasser, velstand og store statlige inntekter til å bære kostnadene med velferdsstaten

3. Ved behov for ytterligere energiforsyning bør vi tørre å utrede muligheten for vi i Norge kan ta i bruk det mest moderne innen atomkraft. Det er den reneste og kanskje den minst farlige energiformen. Vi må arbeide for at dette får økt tilslutning internasjonalt. Det ligger et stort industripotensial knyttet til en slik norsk satsing, og det vil spare norsk natur. INP vil støtte dem som nå forsker iherdig på nettopp dette. Norge har store forekomster av Thorium.

4. Satsing på «grønne arbeidsplasser» har i flere land gitt det resultat at det for hver ny grønn arbeidsplass, går to tapt i den øvrige delen av økonomien. Det kreves derfor nøkternhet og bruk av sunt bondevett når næringsliv og organisasjoner ivrer for innføring av slike arbeidsplasser, ofte basert på subsidier.

5. Klimatiltakene i Norge har ikke signifikant dokumentert effekt, de hemmer økonomisk vekst, og går først og fremst ut over dem med dårligst økonomi. Internasjonalt hemmer de fattigdomsreduksjonen

6. Vi må slutte å betrakte CO2 som en forurensende gass. Livets gass er usynlig, og media bør holde seg for gode til å benytte bilder med utslipp av vanndamp og sot med relasjon til CO2. Det virkelige grønne skiftet kommer som et resultat av økt fotosyntese som følger økte CO2-mengder i atmosfæren

7. Kjente matematiske modeller kan ikke gi oss gode svar for en framtidig klimautvikling, noe som er helt i tråd med IPPC sine reservasjoner. Norge bør trekke seg ut av Paris-avtalen, vi har gjort det «grønne» skiftet

8. Vi må avvikle ineffektive tiltak som sikter på å redusere CO2-utslipp. De har ingen dokumentert klimaeffekt, og har store økonomiske og sosiale konsekvenser

9. «Klimakur 2030» er etter vår mening i all hovedsak skadelig, og må legges til side

10. Elbilpolitikken og fraværet av elbilavgifter som klimasak må reformeres og endres til lokal miljøpolitikk i større byer.

11. Vindmøller gir dyrere energi, krever store subsidier, ødelegger norsk natur, og fører profitt ut av landet. Denne satsingen og subsidieringen må stoppes

12. Satsingen på el-ferger er svært kostbar, og gir økte transportkostnader. Den må oppgis

13. Elektrifiseringen av oljeinstallasjonene må oppgis. Det er et symboltiltak og plakatpolitikk som er uhyre kostbart, og fører utelukkende til at gassen blir brent i andre land.

14. Satsing på biodrivstoff, både bioetanol og biodiesel, har store miljøkonsekvenser. Det ødelegger natur over hele kloden, og øker CO2-utslippene gjennom atskillige tiår. Innblandingskravet må fjernes.

15. Lærebøker i natur og miljø på alle skoletrinn må gjennomgås, for å basere stoffet på god vitenskap, fritt for politikk og ideologi

16. Klimaelementet i bistandspolitikken må fjernes

17. Klima- og miljødepartementet skifter navn til Miljødepartementet, og skal ha fokus på nettopp det, og rene klimarelaterte stillinger vurderes fjernet.

18. Bevilgninger til klimaarbeid i frivillige organisasjoner tas bort, og fokuset rettes mot miljø

19. Kjøp og salg av klimakvoter gjennom EUs og FNs kvotehandelssystemer må oppgis

Søkelyset på det holdningsskapende miljøarbeidet nasjonalt og særlig internasjonalt økes. Plast i havet skyldes i all hovedsak (98%) søppel fra 10 store elver i Asia og Afrika.

Kommentarer til denne saken