I Norge ble det oppført boligblokker og offentlige bygninger i raskt tempo i årene etter andre verdenskrig, også kalt gjenreisningstiden.

På denne tiden hadde Oslo-baserte Teigens Fotoatelier høy status blant Norges beste arkitekter. Fotografene i familiebedriften fikk derfor mange av oppdragene med å dokumentere det som ble bygget rundt om i landet.

– Arkivet fra Teigens Fotoatelier består av cirka 125.000 bilder, en god del av dem er arkitekturfotografier i svart og hvitt, forteller Arne B. Langleite, fotoarkivar ved Norsk Teknisk Museum, som tar hånd om bildene.

En liten smakebit på noen hundre bilder vises nå fram i forbindelse med utstillingen «BRUTALT?» på Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA).

Naken betong

Særpregede villaer og en rekke store boligkomplekser. Høyblokka og Y-blokka i regjeringskvartalet. Samfunnshuset i Oslo. Idrettens Hus i Narvik. Ishavskatedralen i Tromsø. Kirkelandet kirke i Kristiansund. Bodø domkirke. Molde domkirke. Kongsberg kino.

Dette er bare noe av det som ble bygget i etterkrigstiden – og som ble dokumentert av Teigens Fotoatelier i samtiden.

– Betong var det viktigste materialet i etterkrigstidens arkitektur. For mange kan betong virke kaldt, hardt og umenneskelig – eller direkte brutalt. Derav navnet på utstillingen; «BRUTALT?». Men merk deg spørsmålstegnet, sier arkitekt Morten Ragnøy Ednes, prosjektleder i Norsk Form.

Han er kurator for utstillingen sammen med Arne B. Langleite og Matti Lucie Arentz.

– Navnet på utstillingen spiller også på stilretningen brutalisme, som blomstret fra 1950-tallet til 1970-tallet. Stilen kjennetegnes blant annet av bruk av rå, «naken» og ubehandlet betong og enkle geometriske former. Mange av de norske arkitektene fra denne tiden kan sies å være inspirert av brutalismen, forteller Arentz, som er utstillingskurator og prosjektleder i Norsk Form.

Dyktige fotografer

De tre kuratorene er enige om at fotografiene fra Teigens Fotoatelier viser alt annet kalde, brutale og umenneskelige bygninger.

– Fotografiene har formelig slått oss i bakken! Noen av byggverkene er av den typen de fleste ikke anser som arkitektoniske perler, men fotografene viser oss nye og vakre sider ved disse betongbygningene. Ett eksempel er at alminnelige idrettsanlegg framstår som lysende smykker sett gjennom linsene til de tre fotografene som tok de aller fleste av Teigens Fotoateliers bilder, sier Arentz.

Fotografene Karl, Truls og Gotfred Teigen jobbet med mange av etterkrigstidens mest kjente arkitekter, blant andre Geir Grung, Odd Østbye, Jan Inge Hovig, Sverre Fehn, Arne Korsmo, Ove Bang, Håkon Mjelva og Erling Viksjø.

Familiebedriften fotograferte mange av arkitektenes mest prestisjefylte hus og hytter. Blant disse er Villa Schreiner, tegnet av Sverre Fehn, Korsmo-villaen i Planetveien i Oslo, Geir Grungs villa og Håkon Mjelvas japanskinspirerte hytte.

– Men noen av de mest spesielle fotografiene er fra blokkene som ble reist i Oslo etter andre verdenskrig, for eksempel på Tonsenhagen, Romsås, Ammerud, Enerhaugen og Lambertseter. Høyhusene i disse bydelene blir ofte uglesett, men Teigen-fotografiene viser på en særdeles god måte hvilken arkitektonisk kvalitet de store betongbygningene rommer. Blokkbebyggelsen på Tonsenhagen, som ble tegnet av Esben Poulsson og oppført fra 1954 til 1960, er kanskje hovedstadens mest vellykkede boligprosjekt, sier Morten Ragnøy Ednes.

Fakta

Teigens Fotoatelier ble etablert i 1936 av Karl Teigen (1884-1969). Han hadde siden 1907 arbeidet med sin kones bror, fotografen Ragnvald Væring. Teigen var gift med Ragnhild Væring, datter av fotografen Olaf Martin Peder Væring.

Karl Teigens svigersønn, Gotfred Teigen (født Hansen), kom inn i firmaet i 1938, mens Karl Teigens dattersønn, Truls Teigen, begynte i firmaet i 1948. Truls og Gotfred Teigen overtok firmaet i 1960.

Firmaets viktigste arbeidsfelt har vært kunst- og museumsfotografering, samt illustrasjoner til vitenskapelige avhandlinger. Arkitekturfotografering ble etter hvert et stadig viktigere arbeidsområde.

Negativene etter Teigens Fotoatelier ble for rundt ti år siden kjøpt av Knudsens Fotosenter. I 2008 ble de solgt videre til Sparebankstiftelsen DNB, som fortsatt er eier. De om lag 125.000 fotografiene tas i dag hånd om av Norsk Teknisk Museum på Kjelsås i Oslo.

De viktigste arkitekturfotografiene (255 i papir og 332 digitalt) fra Teigen-samlingen vises fram på Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA). Utstillingen heter «BRUTALT? Det 20. århundrets arkitektur dokumentert av Teigens Fotoatelier» og står fram til 23. mars. Den er et samarbeid mellom Norsk Form og DEXTRA Photo ved Norsk Teknisk Museum.

Kilde: Preus Museum, Store Norske Leksikon, Norsk Form, Norsk Teknisk Museum