Disse matvarene spiser folk i Innlandet mest av

PØLSEOMRÅDER: I noen områder av Norge spises det betydelig mer pølse enn andre. Butikkjedene sier det «alltid» har vært slik, og at Gildes produkter er ekstra populære i indre strøk på Østlandet – altså her vi bor.

PØLSEOMRÅDER: I noen områder av Norge spises det betydelig mer pølse enn andre. Butikkjedene sier det «alltid» har vært slik, og at Gildes produkter er ekstra populære i indre strøk på Østlandet – altså her vi bor. Foto:

Av

Grøt, pølse eller kanskje sushi til middag? Friele eller Ali i kaffekoppen? Hvor vi bor i landet, preger matvalgene våre.

DEL

Norges drøyt 5,3 millioner mennesker spiser slett ikke det samme. I Norge står de regionale matvanene sterkt, noe som kommer tydelig til syne i matvarekjedenes tall.

I Innlandet, for eksempel, elsker man pølser. Trøndere, møringer og nordlendinger er mer selektive: Her har folk en utpreget hang til grillpølser, men er påfallende lite glad i wiener.

Også brunost-, avokado-, potet, -sushi- og rømmegrøtforbruket er ulikt fordelt, som vi skal se.

Flest butikker

Kiwi er den dagligvarekjeden i Norge som har flest butikker, til sammen 681, og er representert i alle fylker. De har logget hva som skiller seg ut i de forskjellige regionene i vårt langstrakte land.

Butikkjedens oversikt viser at for eksempel Gudbrandsdalsost har sitt største kundegrunnlag i Innlandet. Folk her også veldig glade i pølser, både grill og wiener, sammenlignet med resten av landet. De kjøper faktisk langt mer.

Kjøttfylket

– Historisk har vi alltid solgt mer pølser i Innlandet. Akkurat hva det kommer av er vanskelig å si, men vi ser på salgstallene at vi selger både mer pølse og mer Gilde-produkter i Innlandet, sier Nora Mile Helgesen, kommunikasjonsrådgiver i Kiwi. Og legger til:

– Innlandet er faktisk også overproporsjonale på Idun ketchup.

I Innlandet overpresterer man ikke bare på Gilde-produkter, man spiser også mye Finsbråten-pølser og innmatpølse til jul.

– Dessuten er de glad i spekemat, sier Helgesen.

Harald Kristiansen, kommunikasjonssjef i Coop som har seks butikkjeder med totalt 1120 butikker, har samme erfaring. De ser også at det selges mest Gilde-pølser i på Østlandet, i indre strøk.

Det kjøpes ikke like mye pølser av trøndere, møringer og nordlendinger, men i disse områdene er grillpølser langt mer foretrukket enn wiener, viser Kiwis tall.

Kjøttvegring

– Det vi kan kalle kjøttvegring er knyttet til by og intellektuelle, da særlig Oslo, sier John Spilling, seniorkonsulent i Ipsos.

Ipsos lager annethvert år Norske Spisefakta, en omfattende undersøkelse med 4000 mennesker som dybdeintervjues om blant annet matvaner.

– 36 prosent av folk i Oslo sier de er opptatt av ikke å spise kjøtt flere dager i uka, mens det på landsbasis er 24 prosent som sier det samme. I virkeligheten var det likevel ikke stor forskjell. Undersøkelsen vår fra 2018 viste at 53 prosent av den norske befolkningen spiste kjøtt tre ganger eller mer i uka, mens tallet for Oslo er 50 prosent, sier Spilling.

Pizza, taco og sushi

Han forteller at mattrender gjerne starter i Oslo og sprer seg ut over. Og at matretter som pizza og taco nå er «allemannsmat» som spises over alt.

Men det er ikke alltid det går som forventet.

– Sushi trodde vi skulle bli det neste store. I Oslo spiser halve befolkningen sushi minst en gang i måneden, men denne trenden har ikke tatt av på landsbasis. For resten av befolkningen er tallet 18 prosent.

Produkter som går motsatt vei, fra utkantene mot byene, er det Spilling kaller «lokale norske spesialprodukter», som ost fra Kraftkar og lignende tradisjonsmat som er produsert lokalt.

Ivrige på grøten

Folk på Møre, i Hordaland, Trøndelag og Innlandet er mest ivrige når det kommer til rømmegrøt, ifølge Helgesen. Spilling har sett de samme tendensene og mener grøt generelt, og pannekaker, er mer ruralt enn urbant.

– Risgrøt og pannekaker er stort på landet, der mange spiser pannekaker til middag, det gjør de ikke i Oslo, sier Spilling.

Grønt og økologisk

Når det gjelder avokadospising, er Oslo på topp, ifølge Helgesen i Kiwi, fulgt av resten av Østlandet og Rogaland. Den næringsrike avokadoen glir fint inn i et helvegetarisk kosthold, men dét vekker ikke appetitten hos alle.

– Vegetarprodukter er eksempler på produkter som har slått an veldig i enkelte områder, typisk i byene, men som i andre områder ikke får noe særlig respons i det hele tatt, kommenterer Helgesen.

Nesodden er soleklart på topp når det kommer til økologiske varer. Ingen steder i landet selges det mer økologisk mat per kunde.

Lokale helter

Kristiansen i Coop påpeker at lokaltilhørighet til varene ofte er viktig, særlig når det gjelder det man kan kalle «koseprodukter» som pils og kaffe.

– Vi selger mest Mack-øl i Tromsø, og Ringnes er mest populært i Oslo. I Bergen er det Friele-kaffe og Hansa-øl som gjelder. Vi ser for øvrig at vi kjører ut mest sukker fra våre lagre i Tromsø og Trondheim, kanskje de er glade i å bake kake der?

Sukker kan som kjent brukes til så mangt, hvilket bringer oss over til poteten. For denne rotknollen er framtida alt annet en lys, ifølge Spilling.

– Potet blir daglig spist av 18 prosent i Oslo og mellom 30 og 40 prosent i resten av landet. Potetkonsumet har sunket over tid, og det er ikke gode nyheter for potetbonden. Her må man finne nye tilberedningsmetoder hvis poteter fortsatt skal havne på middagstallerkenene våre.

Nytt og gammelt

Når det skal introduseres nye produkter i butikkene, får hver vare litt tid før butikkjedene bestemmer seg for om det er liv laga for akkurat dette produktet, forteller Helgesen i Kiwi.

– For varer som lanseres nasjonalt, er tommelfingerregelen at produktet skal være i butikkene våre i minst to nyhetsvinduer. Vi har nyhetsvindu i februar og i september, i tillegg til at det ofte er noen endringer for sesong i mai.

Hun sier de fleste produktene gjerne ligger lengre enn det også, slik at man får testet dem gjennom alle sesonger og perioder før det gjøres en vurdering av om det er en suksess eller ikke.

Blir varen vurdert som en suksess, kan den bli lenge, men alt har ende.

– Lohengrin-sjokoladen ble tatt ut i fjor, etter 108 år på markedet, sier Helgesen.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken