Sol- og vindkraftverk kan ikke regulere og er avhengig av tradisjonelle  verk ( vann, gass, olje og atom) som kan tilpasse slik at  forbruk av energi blir lik produksjon av energi. Optimistiske  prognoser med stor fornybar andel ( sol og vind) er derfor idag urealistisk. Politisk er sol og vind mye omtalt som framtidas energikilder. Vi trenger imidlertid tradisjonelle verk som koster lite og er klima- og miljøvennlige.

Tradisjonelle kraftverk må regulere når vindmøllene går. Vindmøllene går i 30-40 prosent av tiden og tradisjonelle verk må levere energi og regulere når vindmøllene står. Med andre ord er energi fra vindmøller 100 prosent avhengig av tradisjonelle kraftverk.

Skatter og avgifter samt statlige subsidier fører til at det som er lønnsomt for en bedrift, ikke er nasjonaløkonomisk riktig. Vi må erkjenne at bedriftsøkonomisk lønnsomhet – uten subsidier og skatteforskjeller- gir best utnyttelse av samfunnets ressurser. Konkurransebetingelsene for vann og vind  er forskjellige og er konkurransevridende. (Eksempelvis har vannkraftverk følgende skatter og avgifter: Grunnrenteskatt 35,7 prosent , selskapsskatt 23 prosent ( inntektskatt) , kildeskatt, naturressursskatt,eiendomsskatt. Grunnrenteskatt og selskapskatt regnes begge av driftsresultatet og kan forenklet summeres.     

 

Bør vi rasere natur for at  utlendinger skal hente fordelene? 

Ved å ta seg enn tur til Rogaland kan en se ødeleggelsene i form av vindmøller, brede transportveier som er utført slik at lange gjenstander kan transporteres dit de skal stå. Naturen er totalt ødelagt for lang tid og er meget kostbar å reparere. De som bor i nærheten er plaget av lyd og andre ulemper. Bør vi rasere natur for at  utlendinger skal hente fordelene ?   

Tyske selskap henter ut 60-80 prosent av den energi som produseres i en norsk vindpark. Denne energi leveres i «klumper» til en norsk transformator stasjon. Energi som leveres i 30-40 prosent av tiden er meget avhengig av vindstyrken. F. eks leverer vindmøllen full ytelse når vindstyrken er 13m/sek. Ved halv vindstyrke er ytelsen 1/8 av full ytelse. Utenlandske selskap får kwh- pris for energien. For denne kwh-pris kjøper de den energi de trenger fra f.eks et tysk kullkraftverk. Av den norske vindparken kjøper de opprinnelses garantier. Dermed blir plutselig  kullkraften de tar ut ren, mens energien blir igjen i Norge.  De slipper å betale overføringskostnader i Norge og slipper å betale overføring på mellomlandsforbindelsen mot Tyskland.   De blir «subsidiert» på alle kanter.                                                                                                                                                                             

Vindmøller drives av vind, men krever store investeringer. En kwh koster 50-55 øre i en vindmølle, mens prisen i 2017 var ca 30 øre pr kwh. Resten er subsidier. Vindmøllene krever grunnstoffer som kommer fra gruveindustrien. Noen av delene lages av radioaktive jordgrunnstoffer. Vindmøller på land er meget kostbare og er lite miljø og klimavennlige for de som leverer dem. Vindmøller til havs er dyrere, men mer naturvennlige. Hittil har kostnaden vært store og nye prosjekter er meget risikofylte. 

Vindmølleinteressene/lobbyorganisasjoner er delvis betalt av utenlandske sponsorer

 

Vi forsker på kjent teknologi til lands. Til havs kan det være ting å hente på forskning, men det er etter min mening bedre å forske på andre objekt. Forskningsobjekt som gir arbeidsplasser i Norge . Verden trenger regulerbar energi.  For eksempel har Norge store mengder thorium. Thorium kan brukes som brensel ved neste generasjons store atomkraftverk. Avsetning til fjerning av vindmøller for å  bringe naturen tilbake til det den var er ikke tatt med i kostnadene. Det koster mye å kvitte seg med ikke gjenvinnbare vindmøllevinger. Skal utgiftene dekkes av  norske forbrukere?

Vindmølleinteressene er flinke til å snakke. (Vindmølleinteressene/ lobbyorganisasjoner er delvis betalt av utenlandske sponsorer. ) Ved å betale grunneierne romslig for areal til veier og vindmøller og kommunen midler til almennyttige formål skaper de ofte velvilje innen kommunen.

Norge er i dag et rikt land. Mye tyder på at vi går vanskeligere tider i møte. Da må vi tenke oss om når vi bruker penger  og det er verdt å stille spørsmål: Er vindmøller til lands med få norske arbeidsplasser et  blindspor? Er en desperat handling av vindmølleinteressene i miljøet og klimaets navn riktig å satse på?