En liten rød brikke festet i et svart bånd, festet rundt livet. Mer skal ikke til. Ungdommen skal for all del leve akkurat som han eller hun pleier, det er viktig for å få det rette bildet.

For hvordan påvirker den fysiske aktiviteten skolehverdagen? Den skolehverdagen som handler om fag, konsentrasjon og tilegnelse av kunnskap. Men like mye om trivsel og velvære. De fleste av oss vil vel være fornuftige å si at fysisk aktivitet må da være positivt. Og tidligere studier viser også at det er det.

– Så hva er nytt med dette prosjektet?

– Vi skal måle varig aktivitet, og vi skal måle den objektivt. Vi skal også se om det er eventuelle sammenhenger mellom fysisk aktvitet, psykisk helse og læring. Vi skal følge elevene i tre år, noe som gir informasjon om utvikling og ikke bare et øyeblikksbilde, slik tidligere undersøkelser har vært, forklarer doktorstipendiat Ingeborg Barth Vedøy.

18 millioner kroner

Hun er en av tre doktorstipendiater som forsker på dette store temaet «skoler, læring og psykisk helse». Ingeborgs prosjekt er «Fysisk aktivitet, skoleprestasjon og psykisk helse». Hun presiserer at med psykisk helse menes velvære, livstilfredshet og trivsel.

De to andre prosjektene tar for seg kroppsøvingsfaget og skoleledelse; hvordan kroppsøvingsfaget påvirker trivsel i skolehverdagen, og hvordan skolen jobber med elever som opplever utfordringer relatert til skolegang.

Forskningsprosjektet har fått 18 millioner kroner fra Norsk Forskningsråd, og datainnsamlingen foregår i 11 skoler i Hedmark, Oppland og Hordaland.

– Prosjektet er stort, og vil kunne produsere en lang rekke vitenskapelige artikler, sier Knut Skulberg, veileder for Barth Vedøy.

1.000 elever er med

Rundt 215 elever ved Elverum ungdomsskole får båndet rundt livet tirsdag og onsdag i neste uke. De er blant hele 1.000 elevundersøkelser som skal gjøres over tre år. Hanstad barne- og ungdomsskole er også med. Forskerne er opptatt av at elevene som er med, både går på små og store skoler, de er fra by og bygd, fra rene ungdomsskoler og kombinerte skoler. Dette for at å se om det er faktorer ved skolen som kan påvirke fysisk aktivitet, læring og psykisk helse.

– Det overordna målet er å gjøre skolehverdagen bedre. Skal det skje endringer, må vi vite hvor vi står. Dette er en slik kartlegging. Det er første gang at vi måler objektivt. Måleren elevene har rundt livet registrerer all aktivitet og når de sitter stille. Tidligere forskning er basert på hva elevene sjøl forteller at de gjør. Den vil også registrere inaktivitet. I spørreskjemaene spør vi blant annet om trivsel på skolen og fritid, hva bruker de fritida til, hvordan de opplever læring og skolesituasjonen. Så slås informasjonen sammen med målingene, sier Ingeborg.

Elevene deltar frivillig med samtykke.