I en pressemelding skriver Småbrukarlaget at det har vært mekling mellom partene, og at det er første gang dette har skjedd.
Kom ikke til enighet
Forhandlingene mellom Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag startet onsdag 19. april, men partene kom ikke til enighet.
– Vi klarte dessverre ikke å bli enige med Bondelaget om et felles krav å gå til staten med. Vi har krevd etter behov, og ikke etter det vi tror regjeringa godtar, sier leder Tor Jacob Solberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag i en pressemelding.
Når ikke partene kom til enighet, er det opp til regjeringen og velge forhandlingsmotpart i jordbruksoppgjøret.
– Situasjonen er ekstraordinær og alvorlig. Det har vært en krevende prosess der vi har fulgt opp Hovedavtalens bestemmelser for å finne grunnlag for felles opptreden fra jordbrukets side, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland i en pressemelding.
Valget falt som ventet, på Norges Bondelag. Et samlet krav til staten skulle vært levert kommende onsdag. Fristen for forhandlingene i jordbruksoppgjøret er 16. mai.
En tredjedel av bøndene er usikre på om de får betalt regningene sine
Skuffet
Småbrukarlaget er skuffet, og mener at årets oppgjør må være ekstraordinært.
– Vi har gått inn i årets jordbruksforhandlinger med næringas behov som utgangspunkt. Norsk Bonde- og Småbrukarlag ville i år gi den norske bonden mulighet til å oppnå inntekt på nivå med minstelønn, sier Solberg.
– Regjeringa har i Hurdalsplattformen lovet både en opptrappingsplan for inntekt, bedre velferdsordninger og styrket tollvern. 1,5 år ut i regjeringsperioden har ingen av disse tingene kommet på plass, sier Solberg, og legger til:
– Tålmodigheten til norske bønder er tynnslitt. Kravet vårt har gjenspeilet dette.
En ny jordbruksavtale må være på plass 1. juli.
Slitne og bekymret: Nær halvparten av mjølkebøndene kan forsvinne
Uheldig at det ikke er et felles krav
– Det er uheldig og krevende at jordbrukets organisasjoner ikke har blitt enige om et felles krav i år, men nå er det helt nødvendig at vi kommer videre med forhandlinger. Regjeringen har pekt på Norges Bondelag som er den organisasjonen som har anerkjent forutsetningene for årets jordbruksoppgjør, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.
Hun understreker at jordbruksforhandlingene er det viktigste verktøyet for å oppnå jordbrukspolitiske mål i samarbeid med det organiserte jordbruket.
– Vi har derfor lagt stor vekt på å finne en vei videre som ikke undergraver forhandlingssystemet og som gir en viktig forankring i næringa, sier Borch.
Bøndene ligger an til å få 12.700 kroner mer å rutte med i år, tilsvarende 2,7 prosent, etter å ha hatt en solid inntektsvekst i fjor. Det viser tall fra Budsjettnemnda for jordbruket, som danner grunnlaget for forhandlingene i jordbruksoppgjøret.
Til gjengjeld viser fasiten for fjoråret at bondens samlede inntekt – vederlag for arbeid og egenkapital inkludert effekten av jordbruksfradraget – steg med 14,4 prosent, tilsvarende 58.900 kroner.