Gå til sidens hovedinnhold

Framtidens arbeidsmarked krever annen og ny kompetanse

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi vet at det vil bli høyere omstillingstakt og mye ny teknologi i næringslivet framover. Koronatiden med økt digitalisering har bidratt til at dette skjer raskere enn tidligere antatt. OECD anslår at 6 prosent av jobbene i Norge antas å ha høy risiko for å forsvinne helt som følge av automatisering, mens om lag 25 prosent ventes å få vesentlige endringer. Disse endringene vil føre til at etterspørselen etter arbeidskraft kan komme i andre yrker og andre deler av landet enn der jobbene forsvinner. Dette vil medføre at arbeidstakere oftere må regne med både å skifte jobb og oppdatere sin kompetanse. Det innebærer at vi alle må ha vilje og evne til livslang læring og stor omstillingsevne og fleksibilitet.

Utfordringer i Sør-Østerdal

Denne utviklingen vil i stor grad påvirke Sør-Østerdalsregionen. I denne regionen er det bare i Elverum kommunene at mer enn 30 % av innbyggerne har utdanning på høgskole- eller universitets nivå. Det vil si at nær 70 % kun har lavere utdanning som grunnskole eller videregående skole. I de øvrige kommunene Våler, Åmot, Sto-Elvdal, Trysil og Engerdal har ca 80 % av innbyggerne kun lavere utdanning. Dette er langt høyere enn gjennomsnittet for kommunene i Innlandet. Derfor vil Sør-Østerdalsregionen ha behov for at det gjøres en innsats når det gjelder å motivere for, og bidra til at kompetansenivået i regionen styrkes framover.

Vanskeligere for dem med lav utdanning

NHO skriver i et avisinnlegg i GD 2.juli at «tilgang på nødvendig kompetanse er en viktig forutsetning for å lykkes med klimaomstilling, industriutvikling, verdiskaping og konkurransekraft». Yrker som krever lav formalkompetanse vil bli mest utsatt for endringene i arbeidsmarkedet. Vi har sett det samme nå under koronakrisen: Unge personer uten videregående skole, og innvandrere, har blitt rammet hardest. Mange av dem jobbet i næringer som ble spesielt rammet av nedstengningen, og mange møter nå større konkurranse om jobbene. NAV forventer derfor at flere vil ha behov for økt hjelp fra oss og andre for å komme tilbake i jobb.

Utdanningsnivået i Innlandet kan gi utfordringer, men viser en positiv utviklingstrend

Innlandet er fortsatt det fylket som har lavest utdanningsnivå i befolkningen. Dette har sammenheng med den demografiske utviklingen i fylket med mange eldre uten videregående utdanning. Mange var ansatt i blant annet primærnæringer og industri, som ikke krevde formell utdanning. Derfor kan vi vente større avvik framover mellom den kompetansen som etterspørres og den vi har i fylket. NAV har nå i større grad enn tidligere mulighet til å bidra med arbeidsmarkedsopplæring (AMO) og utdanningstiltak i det ordinære utdanningssystemet som gir formell kompetanse. Dette kan bidra til å forhindre arbeidsledighet, men det forutsetter selvsagt at man selv vil ta kompetansehevende kurs og utdanning.

Utdanning og FOU er viktig for å holde sysselsettingen oppe og beholde bosettingen i fylket.

Fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets rapport «Regionale utviklingstrekk 2021» framkommer det at virksomheter i Innlandet har under halvparten så store forsknings- og utviklings (FoU)-utgifter per sysselsatt enn landsgjennomsnittet.Fylkeskommunen, partene i arbeidslivet med flere må bidra sterkere til at næringslivet i Innlandet hever sin innsats for innovasjon og utvikling av arbeidsplassene i fylket. Dette vil også kunne gi muligheter for en bedre prognose for bosettingsutviklingen vår.

Må samarbeide med næringslivet

Samtidig må fylkeskommune, kommuner, arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner få til et godt samarbeid for å sikre at virksomhetene kan få rekruttert rett kompetanse. Regjeringen la i juni fram en ny strategi for desentralisert og fleksibel utdanning for hele landet. Strategien handler blant annet om at det må bli bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel av utdanningstilbud gjennom tettere samarbeid med arbeidslivet i kommunene. Dette bør være gode nyheter for fylker som Innlandet, og føre til økt mobilisering i våre kommuner, fylkeskommune og arbeidsliv for å få til kompetanseheving og næringsutvikling.

Bjørn Lien
Direktør, NAV Innlandet

Kommentarer til denne saken