Etter vedtaket om å bygge et nytt hovedsykehus på Moelv, Mjøssykehuset, skriver Østlendingen på lederplass at «Elverum står igjen med et sjukehus for planlagte behandlinger og luftambulansebase». Det er mildt sagt upresist.

Elverum vil i den vedtatte Mjøssykehusmodellen også ha betydelige akuttfunksjoner. Som akuttmedisinsk aktiv lege med et ansvar overfor ambulanse og luftambulanse mener jeg dette er veldig bra. I det andre alternativet (0+ alternativet) ønsket ledelsen i Elverum kommune å flytte alle akuttfunksjoner fra Elverum til Hamar.

Jeg ser at det forekommer mange misforståelser om fremtidens akuttberedskap i Elverumsregionen. Akuttberedskap handler om mye mer enn sykehus. I tillegg til omfattende planlagte behandlinger, inklusive dagkirurgi, planlegges det med at Elverum i Mjøssykehusmodellen skal fortsette med akutt indremedisin med 50 – 60 sengeplasser. Dette betinger døgnkontinuerlig røntgen- og CT-tilbud, med betydning for rask diagnostikk av for eksempel hjerneslag.

Akutt indremedisin og planlagte operasjoner betinger også en form for overvåkningspost med spesialsykepleiere, samt døgnkontinuerlige blodbank- og laboratorietjenester. Videre skal man ha to anestesileger i døgnvakt, som i dag. Disse kan stabilisere dårlige pasienter og gi et godt tilbud innen smertebehandling. Elverum skal i Mjøssykehusmodellen (ikke i 0+ alternativet) ha en skadepoliklinikk slik at vanlige skader kan behandles på Elverum også i fremtiden.

På dagtid og ettermiddag vil det være legespesialister fra en rekke fagfelt til stede, som kan bidra ved øyeblikkelig-hjelp situasjoner. En svært høy prosentdel av all ø-hjelp skjer på dagtid. Gastrokirurg skal være tilstede på poliklinikken, denne vil ha en viktig vurderingsfunksjon.

Prehospitale tjenester vil bli styrket i Mjøssykehusmodellen. Forsterket ambulansetjeneste i Midt-Hedmark, sammen med ny luftambulansebase på Elverum, vil bety en oppgradering avakuttberedskapen i Elverum, Østerdalen, Trysil/Engerdal og Solør. Ofte er det ikke avstanden til sykehus som er viktigst, men tilgangen på høykompetente prehospitale tjenester.

Luftambulansen kan på meget kort tid møte distriktsambulanser med dårlige pasienter. Flytid til Rena vil være cirka 7 minutter, Koppang 21, Trysil 18, Engerdal 25 og Flisa 13 minutter. Mye kortere enn i dag. Luftambulansen kan fly under dårligere værforhold enn tidligere, men ved tett tåke og isingsforhold kan mannskapet rykke ut med en avansert akuttbil, i praksis en mobil intensivavdeling.

Ambulansetjenesten blir stadig mer avansert og kompetent, og det som før var sykehusbehandling kan nå tilbys hjemme hos pasienten. Video-overføring til sykehus/legevakt vil bli mulig, og ambulansepersonellet vil analysere viktige blodprøver hjemme hos pasienten, med mulighet for rask oppstart av kritisk behandling.

Mjøssykehuset vil ligge drøye 20 minutter unna Elverum med ambulanse. Mange pasienter fra Elverumsregionen må i dag til Hamar, noen også til Lillehammer og Gjøvik. Mjøssykehuset vil gi et mye bredere tilbud enn Elverum (og Hamar) kan tilby i dag. Det vil bli muligheter for nye behandlingstilbud for ekstremt tidskritiske tilfeller, som i dag behandles i Oslo (kritiske hjerteinfarkt og store blodpropper i hjernen).

Fødetilbudet er kanskje det som vil bli savnet mest - forståelig nok. Noen flere fødende vil bli fraktet med ambulanse (ved behov luftambulanse), evt med følge av jordmor. Fødende vil få forlenget reisevei med 20 - 30 minutter, en klar ulempe, men vil komme frem til en kvinneklinikk med et mye mer komplett tilbud for mor og nyfødt. Det er svært viktig ved alvorlige komplikasjoner. Fra de østligste strøkene vil flere få tilbud om helikoptertransport, og helikopteret vil ha plass til både jordmor og anestesilege. Fødsel i helikopter vil dog forekomme ekstremt sjeldent - antagelig aldri.

Mange tror at dersom man blir livstruende skadd i Trysil, Rena eller Elverum så blir man kjørt til Elverum sykehus. Det gjør man ikke; disse pasientene må i dag til Hamar, eller Oslo. Hvis de for eksempel har samtidig bukskade og bruddskade, så må magen behandles på Hamar, så må pasienten fraktes tilbake til Elverum for operasjon av bruddet, og kanskje tilbake til Hamar igjen. Mjøssykehuset vil i slike tilfeller gi et mye bedre tilbud. Ekstremt få pasienter fra Elverumsregionen vil måtte passere Moelv for behandling på Lillehammer.

For gamle Hedmark har det stor betydning for akuttberedskapen at man har gode akuttsykehus både på Tynset og i Kongsvinger. Jeg mener at akuttilbudet blir bedre med Mjøssykehusmodellen, ikke bare for Innlandet totalt sett, men også for Elverumsregionen. Vedum og Mehl vil ha sine ord i behold. Den ekstra kjøretiden fra Elverum eller Hamar til Moelv på nye firefelts motorveier er ikke uforsvarlig, med de tiltakene som settes inn.

Det er imidlertid fordeler og ulemper med alle modeller. Jeg oppfatter at ledelsen i HSØ og SI har et genuint ønske om bedre og mer fremtidsrettet sykehusstruktur og akuttberedskap – også for distriktene. I neste steg av konseptfasen skal HSØ og SI kartlegge risiko og foreslå forbedringsområder. Her bør Elverumsregionen se sin mulighet for å påvirke i riktig retning.