– Aller først vurderte jeg tanken på å bli i USA i flere år framover, men etter å ha vært hjemme i Norge i sommer var det en magefølelse som sa meg at jeg trengte noen år i Norge igjen før jeg reiser bort igjen. Om jeg reiser igjen vet jeg aldri. Det får bare komme som det kommer. Nøyaktig hva som trekker meg hjem vet jeg ikke, men ting som frisk norsk luft, norske fjell, trygghetsfølelse, og god norsk mat og drikke, forteller Ren-Eng løperen.

Flyttelasset går imidlertid ikke før juni neste år, og Ølstad legger ikke skjul på at det fortsatt er noen ting som kan forandre på avgjørelsen om en retur til Norge.

LES OGSÅ: Ølstad ble historisk

– Det er fortsatt en viss mulighet for å bli i USA, om jeg skulle finne en godt betalt jobb eller få tilbud om å bli en del av et profflag. Da tror jeg ikke jeg kan si nei til å leve ut drømmen om en proffkarriere som løper, selv om det ideelle ville vært om noen hjemme i Norge fikk lyst til å støtte idrettssatsingen slik at jeg kanskje kunne sluppet unna heltidsjobb og få tid til litt ekstra hvile mellom treningene. Drømmen om OL lever fortsatt, og om framgangen fortsetter ville det vært synd å legge vekk en slik mulighet.

15–20 timer trening i uka

Ølstad har de siste årene brukt et sted mellom 50.000 og 100.000 kroner i året på idretten, og for at OL-drømmen skal leve videre er det ingen tvil om at han trenger økonomisk støtte utenfra.

– Det sier seg selv at jeg ikke kan fortsette slik uten noen form for økonomisk støtte. Så hvis jeg skal fortsette å satse på idretten er jeg avhengig av noen samarbeidspartnere og om mulig litt økonomisk støtte på et eller annet vis. Uansett kommer jeg til å satse så lenge det går, skjønt realistisk sett kan man ikke regne med internasjonale resultater om man må balansere fulltidsjobb med 15–20 timer trening i uka.

LES OGSÅ: - RenEng-løper Vegard Ølstad sex-hetset av superstjerne

Hvordan hverdagen blir når han kommer hjem til Norge igjen er han litt usikker på.

– Ideelt sett ville planen vært å satse på løping, så om det er noen der ute som har midlene til å hjelpe meg med å få til en satsing fram mot OL i 2020 ville det vært en drøm. Om ikke får jeg bare se meg om etter jobber. Foreløpig ser jeg etter jobber der jeg kan bruke kompetansen jeg har opparbeidet meg innenfor markedsanalyse, SAS, og Business Intelligence. Hvis ikke finnes det alltids ei kasse på en matbutikk et sted som må betjenes, forteller Gjøvik-gutten.

Lært å sette pris på ting

Årene i USA har gjort Ølstad godt, men han legger ikke skjul på at det også kan være bakdeler ved et opphold over dammen.

– Den største fordelen er at man får trent med meget gode utøvere hver dag. På laget jeg er nå ville vi trolig kunnet tapetsert pallen i NM på en hvilken som helst distanse fra 800 til 10.000 meter, med unntak av Henrik Ingebrigtsen og Sindre Buraas. Det er selvsagt en matching man aldri ville kunnet få i Norge. Samtidig kan det fort bli for mye hardkjør på trening når du har såpass mange gode løpere samlet på ett sted, men så lenge man er fornuftig ser jeg ikke noen ulemper sånn sett. Faren ved å reise til USA er også det at man kan ende opp med trenere som er mer interessert i makt enn trening, og setter seg selv foran utøverne, sier løperen som har tatt flere steg i løpet av oppholdet.

– Bortsett fra at jeg har blitt eldre, og lært av mine feil, tror jeg det viktigste jeg har lært er det at Norge er et svært lite land, at mye av det vi gjør der betyr veldig lite for resten av verden, og at selv om du er best i bygda eller i Norge, er du neppe best i verden. Samtidig har jeg lært at verdensmestere må komme fra et sted de også.

Han har ikke bare tatt lærdom på det fysiske plan i USA.

– Jeg har lært å verdsette det vi har i Norge. Til tross for at det finnes mange forbedringspotensialer på mange områder, er det mye man ikke får noe annet sted som vi burde lære oss å sette litt mer pris på. Som de enkle tingene som skogen fem minutter fra huset, åpne skiløyper om vinteren, åpne stadioner i enhver by og muligheten til å være den man er uten at noen dømmer deg, enten det være seg at du tror på Gud, Allah, Jahve, Buddha, eller Shiva. Eller om du kommer fra Kenya eller Stange.

Nå har imidlertid Ølstad full fokus på terrengløpsesongen. EM i desember er det store målet, sammen med det amerikanske studentmesterskapet i november.

– Det hadde vært veldig artig om jeg fikk lov til å prøve meg i EM. Hvis ikke blir fokus over på å kvalifisere meg til innendørs-VM på 1500 meter i Portland. For å klare det må jeg løpe to sekunder bedre enn fjorårets pers.