Torsdag 30. september ble Fritt Ords Pris tildelt de norske forfatterne Jan Grue, Olaug Nilssen og Bjørn Hatterud for deres sterke og kritiske bidrag til å belyse samfunnssituasjonen og ytringskulturen for funksjonshemmede i Norge. De tre har gjennom sine forfatterskap belyst hvordan personer med nedsatt funksjonsevne sliter med å bli hørt i det offentlige ordskiftet.

Det skriver Fritt Ord i en pressemelding.

– Stiftelsen Fritt Ord er grunnleggende opptatt av ulike gruppers forutsetninger for deltakelse i offentlig debatt, og personer med nedsatt funksjonsevne blir ofte oversett i diskusjoner om menneskerettigheter og ytringsfrihet. Grue, Hatterud og Nilssen løfter fram sine historier og erfaringer, enten om egen funksjonsnedsettelse eller som pårørende. De tre forfatterskapene viser hvordan selvbiografisk skjønnlitteratur kan være en slagkraftig sjanger, sier styreleder i Fritt Ord, Grete Brochmann.

Jan Grue (40) er professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, der han forsker på kropp og kroppsforståelse, sykdom, funksjonshemning og normalitet. Han har utgitt en rekke skjønn- og faglitterære bøker, bl.a. den selvbiografiske essayboken Jeg lever et liv som ligner deres (2018). For den fikk han Kritikerprisen og ble nominert til Nordisk råds litteraturpris. I år kom boken Hvis jeg faller, der ledetråden er «det usynlige arbeidet» – den overveldende mengden usett innsats som er nødvendig for å få hverdagen til å fungere.

– I dag tenker jeg på de mange generasjonene med funksjonshemmede, med aktivister, forskere, pårørende og allierte som har forsøkt å vise hva funksjonshemning faktisk er. De som har stanget hodene sine igjen og igjen mot forestillingen om at funksjonshemning er et smalt tema og et individuelt problem, sier Jan Grue.

Bjørn Hatterud (43) er kulturskribent, kurator, musiker og forfatter. Han fikk mye oppmerksomhet for debutboken Mot normalt (2018), om å vokse opp i Brumunddal som homofil og funksjonshemmet. I 2020 kom Mjøsa rundt med mor, som vant Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne samme år.

– Denne prisen er ikke bare for oss tre. Dette er en pris som tilfaller alle som jobber for den største minoriteten vi har i Norge, oss med funksjonsnedsettelser. Svært mange med funksjonsnedsettelser sitter utenfor rommene der beslutninger tas, dagsorden formes eller makt utøves. Svært mange med funksjonsnedsettelser står utenfor yrkesliv, kjærlighetsliv, familieliv og sosialt liv, sier Bjørn Hatterud.

Olaug Nilssen (43) er dramatiker og forfatter. Hennes litterære gjennombrudd var romanen Få meg på, for faen i 2005. Romanen Tung tids tale kom i 2017 og fikk Brageprisen samme år. Den er basert på historien om Nilssens autistiske og utviklingshemmede sønn, og beskriver hvor krevende det er å kjempe for et sterkt funksjonshemmet barn. Hun er aktuell nå med romanen Yt etter evne, få etter behov, som også handler om autisme og utviklingshemning.

– Jeg har ikke psykisk utviklingshemning og jeg har ikke autisme, men jeg lever tett på en person som har disse diagnosene, og tett på instansene som skal hjelpe ham. Jeg vet noe om dette, selv om jeg ikke selv har nedsatt funksjonsevne, og jeg kommer ikke til å slutte å snakke om dette, sa Olaug Nilssen da hun mottok prisen.

Prisvinnerne deler et beløp på 500 000 kroner og får hver sin statuett signert Nils Aas. Fritt Ords Pris er stiftelsens høyeste utmerkelse, og blant tidligere prisvinnere finner vi generalløytnant Robert Mood (2016), lege og forfatter Per Fugelli (2013) og professor Nina Witoszek (2005).