Güney Sever fra Tyrkia har en drøm er å jobbe seg opp til å bli økonomisjef i en bedrift i Norge. Nå har han tatt et steg på vegen, og det ved hjelp av programmet Hurtigspor på Hedmarken.

Det er et program for innvandrere og flyktninger som har med seg høyere utdanning når de kommer til Norge. Målet er klart: Å få dem raskest mulig ut i en relevant jobb. Programmet har da også vært direkte avgjørende for at Güney nå har begynt i sin første faste jobb.

En døråpner

Han har nemlig fått jobb i økonomiavdelingen i Fjordane Friluftsråd og har flyttet vestover.

Hurtigspor på Hedmarken sammen med Eika Forsikring ble en døråpner til stillingen på vestlandskysten for tyrkeren som kom til Norge i 2019.

Med seg av erfaring hadde han en bachelor i offentlig administrasjon og 19 års erfaring fra bankbransjen i Tyrkia. Og ikke minst halvannet år med arbeidserfaring i Eika Forsikring via Hurtigspor på Hedmarken.

– Jeg takker for at jeg har fått bidratt med mitt hos dere. Det er mange hjelpsomme mennesker i Eika som jeg er veldig glad for å ha blitt kjent med. Jeg har lært masse, for jeg hadde ikke erfaring med forsikring fra før, kun bank. Tusen takk for det, sier han til lederen sin i Eika, Catrine Gundersen.

Hadde gjort det igjen

Catrine Gundersen, som er skadesjef i motorskadeoppgjør i Eika Forsikring, kjenner seg både stolt og trist. Stolt over hva avdelingen og selskapet har klart å få til sammen med Güney, og trist fordi han nå forlater Hamar-selskapet og Innlandet til fordel for Vestlandet.

– Jeg hadde gjort det igjen. Jeg hadde ikke vært i tvil, sier hun og legger til:

– Det har vært et strålende samarbeid, både med Güney og Hurtigspor på Hedmarken.

– Vi var veldig spente i starten. For når han kom hit i 2020 kunne han ikke så godt norsk, men vi oppfattet veldig snart at det han lærte seg, skjønte han raskt, forteller Catrine, og nikker anerkjennende bort på kollegaen sin.

Hadde noen språkutfordringer

Hun har vært lederen hans fra han startet sin praksisperiode i Eika Forsikring i desember 2020. Midt i pandemitid med mye bruk av hjemmekontor. Erfaringen med å få Güney med på laget var så god at han høsten 2021 ble ansatt i 40 prosent stilling og jobbet resterende i praksisstilling.

Når man tar inn noen som har språkutfordringer kreves det en litt annen oppfølging, men Catrine er ikke i tvil om at det Eika har lagt ned i tid og ressurser har tilført dem mye.

– Stian Heyerdahl hos oss brukte mye tid sammen med Güney og har fått brukt og utfordret sin kompetanse videre. Vi fikk øynene opp for nye måter å gjøre ting på, så vi har klart å tilpasse oss nye på en helt annen måte.

I forbindelse med pandemien satt vi jo alle på Teams, og det er klart at språkbarrieren var en ekstra utfordring da. Det gjør meg stolt å se at man får det til, når man i utgangspunktet tenker «dette klarer vi ikke,» smiler hun.

– Bare gjør det

– Hvilke faktorer bidrog til at Eika lyktes så godt med Güney og integreringsprogrammet?

– Güney sin interesse, Stian sin kompetanse, begges tålmodighet, vårt felles ønske om å få det til best mulig, og forankring fra ledelsen. Det var en prosess i starten da vi satte dette i gang, men det var veldig viktig å forankre dette arbeidet, forteller Catrine.

Hun kommer med et klart råd til andre bedrifter som lurer på om dette kan være noe for dem.

– Tørr å ta sjansen, faktisk. Bare gjør det.

Verdifull praksis

Det er Ringsaker kommune som drifter tilbudet, men programmet drives som et interkommunalt samarbeid. Målgruppen er flyktninger og innvandrere som har bakgrunn fra bachelor- eller masternivå, og målet er å finne en praksisplass og deretter jobb som passer til deres utdanning og erfaring fra eget land.

Programmet varer mellom 6 og 12 måneder, der det er tett oppfølging av prosjektleder, norskopplæring tilpasset deltakernes nivå og behov, og arbeid med relevant praksis i 80-100 prosent stilling.

Et tankekors

Lisa Gilbert, prosjektleder i Hurtigspor på Hedmarken i Ringsaker kommune, blir glad for å høre de positive erfaringene Eika har hatt.

– Men det er et tankekors at dersom Eika hadde møtt Güney i en vanlig ansettelsesprosess, så er det ikke sikkert at han hadde fått seg jobb. I Hurtigspor på Hedmarken opplever vi at mange har truffet på en språkbarriere i arbeidslivet. De får ikke sjansen til å bevise hva de kan. Hva skal vi som samfunn gjøre med det?

Hun lar spørsmålet henge litt i rommet før hun fortsetter;

– Jeg mener vi må tørre å satse, også med ansettelser og ikke bare praksisplasser. Tørre å gi arbeidstakere med en annen språklig- og kulturell bakgrunn sjansen. Klarer vi å ta det et nivå videre, spør hun.

En aha-opplevelse

Hun trekker frem aha-opplevelsen som Eika har fått gjennom å delta i integreringsprogrammet.

– Det er litt slik at de fikk en aha-opplevelse med praksis over lengre tid. De ble bedre kjent, og da fikk Güney jobb fordi de visste at han leverte.

Det inntrykket fikk de ikke, basert på bare språkferdigheter i november 2020. Og det er synd. For førsteinntrykket gjenspeiler ikke alt som han er og kan gi av erfaringer, kunnskaper og evnen han har til å lære, påpeker Lisa Gilbert.

Et uutnyttet potensial

– Et annet ord som er i vinden er at det er bærekraftig å tenke slik – for det er folk som blir bosatt her som vi som nasjon tar imot – som trenger noe å gjøre – og gjerne noe fornuftig å gjøre.

– Å gi folk sjansen vil være med på å tette kompetansegapet, sier hun, og peker på at det hos fremmedspråklige ligger et ressurs- og kompetansepotensial som enda ikke er godt nok utnyttet i Norge.