Ambisjonsministeren

Navn: Solveig Seem
Alder: 49 år
Bosted: Steinrøysa på Hamar vest.
Sivilstatus: Gift Lars Petter Murbræck. Sammen har de barna Elise (22), Hanne (18) og Signe (17).
Aktuell: Prosjektleder for Kirsten Flagstad Festival.

Navn: Solveig Seem Alder: 49 år Bosted: Steinrøysa på Hamar vest. Sivilstatus: Gift Lars Petter Murbræck. Sammen har de barna Elise (22), Hanne (18) og Signe (17). Aktuell: Prosjektleder for Kirsten Flagstad Festival.

Artikkelen er over 11 år gammel

Lederen for Kirsten Flagstad Festival er mer opptatt av at Hamar skal være Europeisk kulturby i 2015, enn hvor mange etasjer kulturhuset skal være.

DEL

– Det er meningsløst å diskutere om det skal være 9-10 eller 13 etasjer. Det er ikke der debatten skal være, sier en av kommunestyrets ivrigste kulturpolitikere.
I går startet Kirsten Flagstad Festival der Solveig Seem er prosjektleder. Etter flere år med fomling og diskusjoner med kommunen og flere frivillige interesser har det endelig blitt en festival som kan hylle byens mest kjente borger gjennom tidene. Ikke bare er Kirsten Flagstad Hamars mest kjente, hun er også en av de mest kjente norske kunstnerne internasjonalt. Hun blir nevnt blant de fire store: Ibsen, Grieg, Munch og Flagstad.
Nå er det 2. gang Kirsten Flagstad Festival arrangeres. Det er den klassiske musikken og stemmen festivalen skal bygge på.
Og ansvaret for å bygge denne festivalen til noe stort har Solveig Seem. For om ikke kultursjefen er så veldig synlig i Hamar, så er i hvert fall Høyres førstedame i byen opptatt av å bygge opp kulturbyen. Selv om det er som medlem av Musikkens Venner Solveig har lederrollen i Flagstad-festivalen, er hun liksom den høye beskytter for kulturlivet i kommunen. Og høye beskyttere er viktig, det fant Solveig og hennes festivalkolleger ut da de engasjerte Elizabeth Norberg-Schulz i den stillingen. Det var en viktig stein i festivalens grunnmur, og den har også sørget for at vi på Hamar har samlet et elitelag av klassiske kunstnere denne langhelga i juni.

Solveig kom til Hamar for 17 år siden. Med små barn ønsket hun og mannen Lars Petter Murbræck seg ut av hovedstaden, til et tryggere oppvekstmiljø for barna.
– Det var egentlig tilfeldig at det ble Hamar. Men det passet fint. En småby med nærhet til det meste, sier Solveig.
Det var aldri aktuelt å flytte til Mo i Rana, der mannen Lars Petter kommer fra, eller hennes hjemsted Grong i Nord-Trøndelag.
Solveig startet tilværelsen i Hamar med fødselspermisjon etter å ha fått minstejenta Hanne, før hun fikk jobb på trygdekontoret. I 1995 startet hun i jobben som personalrådgiver på bispedømmekontoret, en jobb hun fortsatt har.
– Vi kjente ingen her da vi flyttet hit. Men vi fant et hyggelig boområde, og ble fort kjent med folk. Vi har også bevisst engasjert oss i ulike aktiviteter i byen, og fikk fort et nettverk. Vi blir nok på Hamar for godt. Vi trives veldig bra, sier hun.
Familien holder fortsatt til i Steinrøysa på Hamar vest.
Først var det aktivitetene til barna som tok mest tid. Korps, fotball og håndball. For ti år siden tok hun selv opp en gammel hobby, og fortsatt spiller hun baryton i Hamar Damekorps. Vel, hun har en liten permisjon for å gjøre ferdig en mastergrad i offentlig administrasjon, men hun er snart tilbake.
– Men jeg vil ikke påstå at jeg er musiker, sier hun og humrer litt der vi sitter, ved Kirsten Flagstad-museets rikholdige musikksamling.

Solveig bodde ni år i Hamar før hun engasjerte seg i politikken igjen.
– Jeg kjenner Morten Meyer fra Unge Høyre-tida, og han dro meg med igjen til kommunevalget i 1999.
Nå har hun vært to perioder i kommunestyret, og til og med vært varaordfører en halv periode, etter at Morten Meyer fikk jobben som statssekretær og senere statsråd i den forrige regjeringen. Solveig står nå som nummer to på Høyres liste til kommunevalget. Hun er også nummer tre på lista til fylkestinget.
– Jeg gir meg ikke nå. Kommunepolitikk er fantastisk morsomt, sier hun.
Den politiske interessen kom snikende i gymnastiden, i en klasse som var særdeles aktiv. Solveig ble raskt valgt inn i sentralstyret i gymnasisastorganisasjonen.
– Jeg ble politisk headhuntet på grunn av kjønnskvotering og som et distriktsalibi, sier damen fra Grong beskjedent.
Så kommer det en masse prat om troen på enkeltmennesket, valgfrihet og de greiene der. Det sparer vi til du selv møter henne på stands i gågata etter sommerferien. Høyre-reklamen får vente, men konservatismen ligger i ryggmargen på Solveig. Selv om resten av familien holdt seg i Sp, var alle en del av et relativt konservativt bygdemiljø. Broren er forresten Senterpartiets ordfører på hjemstedet i Indre Namdal.
Seems datter er også politisk aktiv, men hun bærer nok mer preg av å ha vokst opp på radikale Hedmarken. 22 år gamle Elise er 1. vara til kommunestyret for SV.
– Er det et ungdomsopprør når hun velger et parti i den andre enden av den politiske skalaen?
– Nei, jeg ser det ikke slik, og vi er heller ikke uvenner. Det viktigste er at hun engasjerer seg, og vi har jo bidratt til at ungene skal tenke selv. Da får vi bare finne oss i det. Vi er en familie med sterke meninger, sier Solveig.
– Stemmer mannen din på deg da?
– Jeg håper han krysser meg av, om ikke annet. Det er hemmelig valg, vet du.
– Hvorfor tar du en ny periode?
– Kulturpolitikken er blitt det jeg har engasjert meg sterkt i, og jeg ønsker også å utvikle Hamar på en del andre områder. Det er viktig å ha litt ambisjoner på vegne av byen. Vi må tenke kultur på en bred front, sier hun.
Det er i dette øyeblikk hun forklarer hvorfor hun mener Hamar kan være europeisk kulturhovedstad i 2015. Hun mener det er grunnlag for det, og ramser opp alt det fine ved byen og alt vi har, helt til også vi er 100 prosent sikre på at Hamar har en mulighet.
– Vi dekker hele spekteret av kulturlivet, sier hun til slutt, etter den lange oppramsingen.
– Det er viktig at vi tar ambisjonsnivået vårt på alvor. Vi må utvikle oss.
– Har vi råd til en slik satsing?
– Nei, jo. Ikke Hamar by alene, men sammen med stat, fylke og næringsliv. Hvor realistisk det er, vet jeg ikke, men vi må ha såpass til ambisjoner.
Det er ikke akkurat der nivået på diskusjonen blant dagens folkevalgte ligger, og det synes Solveig er litt betenkelig.
– I stedet for å diskutere ambisjoner, så diskuterer vi forskjellen på tre etasjer på et hus. Kulturhuset er vedtatt, og jeg tror Hamar tåler et høyhus. Vi må ha ambisjoner om at byen skal utvikles, sier hun.
Ambisjoner er tydeligvis ordet som kommer til å gå igjen i Høyres valgkamp. Solveig har faktisk sagt ordet mange ganger under intervjuet, uten at vi fikk alle på trykk her. Da hadde det ikke vært plass til noe mer.
– Vi skal ta vare på bebyggelse, men vi trenger også nye elementer i byen, sier hun.
– Det er lang vei fra Hamar til Metropolitan, men det er mulig, sier Solveig og bruker Kirsten Flagstads liv som bilde på at alt er mulig, også for operasangerens hjemby.

Solveig har ambisjoner på vegne av Kirsten Flagstad Festival også. Men anleggsperioden på det byggverket vil nok ta lengre tid enn det tar å sette opp høyhus både på Stortorget og stadion.
– Å bygge en festival er langsiktig arbeid. Det handler om merkevarebygging. Festivalen skal ha forankring i den klassiske musikken, og dyrke stemmen, som tross alt var Kirsten Flagstads varemerke.
Solveig tror festivalen blir viktig i framtida.
– Kirsten Flagstad var større i utlandet enn det vi tror, sier Seem.
Museumsleder Ragnhild Nyhus får stadig besøk av fans fra utlandet som feller tårer når de kommer til Flagstads barndomshjem Strandstuen i Hamar.
Og det er i akkurat denne stuen vi sitter og snakker om mulighetenes Hamar. Solveig mener at festivalen etter hvert skal skape nasjonalt og internasjonalt engasjement.
– Det er ikke sikkert vi blir blant de største festivalene i denne kategorien, men vi skal være blant de beste.
Vi håper at flere etter hvert ser den unike merkevaren Kirsten Flagstad kan være for Hamar.
Det står selvsagt på penger. Penger til å hente gode navn og penger til å markedsføre. Det har noe å si, for Kirsten Flagstad Festival er fortsatt glemt når de store avisene trykker festivalguide.
– Aftenposten omtalte åpningen i fjor, og vi må gjøre festivalen interessant å omtale. Derfor må vi tørre å stå for noe, og skape et unikt produkt. Det er vanskelig i starten.
Festivalen har et budsjett på 1 million kroner. Til sammenlikning har Festspillene i Bergen 43 millioner. Men Solveig har troen. Troen på at festivalen skal nå ut til folket.
– Det er rom for mye innenfor den merkevaren vi satser på, og vi har program for både små og store, sier hun.
Festivallederens drøm er at det settes opp en opera under festivalen, gjerne utendørs på Domkirkeodden. Det ville være et flott skue.
Først er det Kirsten Flagstad Festival, så litt ferie, før valgkampen starter for fullt. Høyre har ingen tro på at de blir så store i Hamar at de kan kreve ordførerstolen. Derfor har de sagt at de støtter Einar Busterud som ordfører.
– Vi står på ingen måte nærmere By – og Bygdelista enn vi gjør AP, men byen må ha en ordfører. Det å samarbeide med By- og Bygdelista er en utfordring. De har ingen andre prinsipper enn å samarbeide med de gruppene som er størst. Det er vanskelig å vite hvor de legger politikken og hvilken retning BBL vil gå for. De har ingen politisk plattform, og baserer seg på folkemeninger. Einar Busterud driver partiet som et enkeltmannsforetak, og det gir noen samarbeidsutfordringer. Men jeg tror ikke BBL hadde vært noe uten Busterud, sier Høyres førstekvinne.
– Grunnen til at vi støtter Busterud er at han er populær og høyt profilert. Det er ikke noe støtte til politikken, legger hun til.
– Skulle du ønske BBL ikke eksisterte?
– Det er plass for alle fasetter. Jeg har ikke noe ønske om at de forsvinner.
– Vi er ikke politisk nær hverandre, men har en felles interesse i å utvikle Hamar, sier Solveig.
Hun verker etter å komme i gang med en ny periode i kommunestyret. Målet er å opprettholde ambisjonsnivået.
– Folk skal forstå at Hamar er et kvalitetsmessig bedre sted å bo enn i Oslo, sier Solveig.
Samtidig med jobb, politikk og kulturarbeid, skriver hun masteroppgave om innlandsuniversitetet og virkelighetsoppfatningen i et slikt prosjekt.
Hvis hennes egen virkelighetsoppfatning stemmer, bør vi andre allerede nå starte forberedelsene på å ta imot Europa i 2015.

Artikkeltags