–På grunn av usikre værforhold har jeg allerede mentalt vært et par uker på Hamar for å kjenne på stemningen i byen og for å forberede meg til konserten på Gregers, sier Egil Hegerberg, rikskjent for sin absurde humor - både solo og gjennom utallige bandprosjekter som Bare Egil Band, Hurra Torpedo og Black Debbath.

HaPå-engasjement

Der Egil ferdes lager han låter med skråblikk på stedet som får besøk av artisten. Og torsdag kveld er han på plass i Hamar - med ei ny låt:

– Gjennom sosiale medier og bloggen min har jeg fått litt hjelp av befolkningen i Hamar til å finne ting som de ønsker å ta en avskjed med, i og med at alderen har gjort meg mer mentalt sløvet og mindre kreativ.

– Åpenbart har utflaggingen av HaPå-produksjonen satt følelser i sving på Hamar. Selv er jeg ikke så veldig engasjert i HaPå-pålegget og prøver å unngå og smøre på pålegget på mine egne brødskiver. En praksis som har vært gjeldende for meg helt siden HaPÅ-ens storhetstid på 70-tallet.

– Selv ville jeg nok heller ha kjempet litt for Tveita-pålegget Banos, som liksom er lokalpålegget for meg, sier Egil.

– Og HaPå-låta?

– Den heter "Ha det, Hamar!" Eller kanskje: "Ha det, ha det, Hamar!" Det blir først når jeg leverer sluttproduktet til Tono at jeg bestemmer meg for det endelige navnet.

Jeg skriver på den akkurat nå, sjønner du. Prøver også få med fargen på Stortorget, som også åpenbart engasjerer folket på Hamar.

Forøvrig når jeg reiser rundt i Innlandet så er det tydeligvis at næringspoltikk og sukkerprodukter som engasjerer. På Lillehammer måtte jeg synge om Døla-isen og her på Hamar blir det altså HaPÅ.

– Sykt søkkrik

I fjor hadde Bare Egil konsert på Sebs Hotel:

– Der hadde jeg det så kult at jeg skal gjøre en låt derfra som jeg ikke har spilt siden da. Og som jeg, for å være ærlig, ikke heller husker, sier Hegerberg.

– Du er i alle kanaler om dagen. Merkes det på lommeboka?

– Det har vært en veldig oppsving på synligheten, ja. Og når jeg får det litt mer travelt så pleier det å komme inn mer penger. Jeg er så heldig at jeg alltid har vært sykt søkkrik, så aspektet penger har kunnet vike i forhold til å gi det kunsteriske fullt fokus.