Brenner for spriten

TIL MODNING: Else Braseth blant tønner med fatlagret akevitt fra Atlungstad. Spriten som produseres på det gamle brenneriet skal igjen tappes på flasker her.

TIL MODNING: Else Braseth blant tønner med fatlagret akevitt fra Atlungstad. Spriten som produseres på det gamle brenneriet skal igjen tappes på flasker her.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Sats og sprit og gode historier blir «servert» på Atlungstad, hvor det igjen putrer og syder godt i en brennerikultur som ble etablert heri 1855.

DEL

Den bøtta der, som det drypper ned i, er det en lekkasje, kanskje, fra brenneriet?, er det naturlig å spørre om, med et anstrøk av håp i tonefallet, når vi passerer, på veg inn i Atlungstad Brenneri, som igjen er vekket til live som levende brenneri og museum. Daglig leder Else Braseth rister leende på hodet, og bedyrer at det bare er vann. Men ved dette anlegget, som en gang produserte en million liter sprit i året, ble det i høst tappet 23500 liter sprit av fiiineste sort, sprit som nå lagres på tønner for å bli strålende råvare for gode, gamle Atlungstad-produkter som akevitt-klassikeren Atlungstad no. 1 og hvem vet, kanskje også Atlungstad-konjakken med «20 dråber fiolblomst», eller den mer obskure «Atlungstad kirkevin», som ifølge resepten trengte 75 liter «fiin sprit» som basis, før mildere og mer sakrale ingredienser kunne tilsettes.
– Håpet, og målsettingen, er at vi nå kan gjenskape Atlungstad-produkter som vi har de gamle reseptene på. De står her, i denne lille notisboka, forteller Else og viser fram et klenodium som vel heretter bør håndteres med hvite hansker og atskillig andakt.

Historien startet i 1855, da en rekke gårdbrukere i Stange gikk sammen og stiftet Atlungstad Brænderi.
– Alt var kortreist. De fikk bygningsmaterialer fra teglverk i nærheten, vann fra Fjetreåa rett utenfor og poteter til spritproduksjonen fra gårdene i Stange. Sjøvegen var viktig transportåre, og brygga ut i Mjøsa var 96, ikke prosent, men meter lang. Denne brygga skal også byges opp igjen, forteller Else Braseth.
Det er over 90 år siden de siste flaskene med brennevin ble tappet på Atlungstad, men råspritproduksjonen har pågått helt fram til anlegget ble stengt i 2008. Atlungstad Brenneri AS ble etablert sommeren 2011, etter initiativ fra Riksantikvaren, som så langt har bevilget rundt sju millioner kroner til istandsetting av anlegget for å gjenskape det slik brenneriet en gang var. Atlungstad Brenneri er det første teknisk-industrielle kulturminnet knyttet til jordbrukssektoren, og anlegget er nå under fredning.

Historiene om den gangen varelageret på Atlungstad måtte berges, før staten fikk monopol på brennevinsomsetningen i Norge, er mange og elleville. Aksjonærene hadde «spioner» i Oslo som varslet om at det hastet med å få berget brennevinet. Natten mellom 12. og 13. desember i 1920 møtte de som hadde noe å hente, opp ved brenneriet med det de hadde av hester og husmenn. Spritlageret ble tømt, men ikke alle transportene gikk helt etter planen. En husmann havnet i grøfta med ei sprittønne over seg, fortelles det, og han kom ikke løs. Situasjonen ble noe mindre uutholdelig da husmannen oppdaget at tønna lakk, og at det bare var å strekke ut tunga for å lede lekkasjen i lindrende retning. Bortsett fra tung hodepine dagen derpå, skal husmannen ha kommet bortimot uskadet fra det hele, med den forklaringen til bonden, at «je vart overmanne, je gett».

Et levende kulturminne, sier Else Braseth, det er det hun skal drive på Atlungstad.
– Forhåpentlig kan vi etter hvert også få servere produktene som vi skal produsere her. Vi skal få til gode publikumsfasiliteter, vi drømmer om at Skibladner legger til her og jeg tror at Atlungstad Brenneri kan bli en magnet som kan trekke til seg mye folk, sier Else Braseth.

I gamle lokaler som oser av mye, guider Else Braseth også inn i kjelleren hvor tønnene ligger, tønner også med Atlungstad-akevitt som ligger til modning. Noen tønner står det navn på.
– Per Harald Grue ..?
– Ja, han er president i foreningen Norske Akevitters Venner.
– Og han har ei hel tønne akevitt her?
– Ja! Sier Else Braseth.

atlungstad
Atlungstad Brænderi ble etablert i 1855. Brenneribygningen ble utvidet i 1911.
FAK_TXT: Det er over 90 år siden de siste flaskene ble tappet på Atlungstad, og spritproduksjonen opphørte i 2008.
FAK_TXT: Atlungstad Brenneri AS kjøpte anlegget fra Norske Potetindustrier i juni 2011 og startet prøveproduksjon samme høsten. Formålet er å bevare, utvikle og drive et nasjonalt industrielt kulturminne og musealt formidlings- og opplevelsessenter på Atlungstad. Eierne er Hedmark fylkeskommune, Arcus, Eidsiva Energi, Stange Energi, Sparebanken Hedmark, Hoff Potetindustrier, Atlungstad Golf, Nicolai Atlungstad og Atlungstad Brenneris Venner. Norske Akevitters Venner er en viktig medspiller, som også er representert i styret.
Avtale mellom Atlungstad Brenneri AS og Arcus AS om produksjon og videreforedling ble underskrevet i oktober 2013.

Artikkeltags