Ølmisjonæren

MISJONÆR: Sigrid Strætkvern (50) fra Hamar driver Ringnes Ølsenter i Oslo, med stillingsbetegnelse «stemningsskaper».

MISJONÆR: Sigrid Strætkvern (50) fra Hamar driver Ringnes Ølsenter i Oslo, med stillingsbetegnelse «stemningsskaper». Foto:

Artikkelen er over 7 år gammel
DEL

Et kraftfullt brygg fra Bryggeribakken i Hamar, det er det hun ble, oppvokst tett innpå dunsten av humle og malt fra Hamar Bryggeri som ikke er mer, dessverre, skal vi snart bli enige om. I snart 25 år nå har Sigrid Strætkvern sprudlet og boblet i Ringnes’ tjeneste, på nær sagt alle tenkelige poster, unntatt akkurat som ølbrygger, og nå driver hun Ringnes Ølsenter på Gamle Ringnes Bryggeri øverst på Grünerløkka i Oslo. Akkurat nå er vi benket med kaffe og Farris på «Stopp Pressen» i Oslo, Sigrid er i farta og på veg til noe, det er hun mye av døgnet, men alltid med et smil og latteren like rundt hjørnet. Stemningsskaperen ble nok håndplukket til å være akkurat det. Hun skulle bli førskolelærer, men hoppet av studier i Bergen og fikk seg jobb i Hamar Bryggeri. Siden har hun vært bryggeriarbeider, både innenlands og i Warsawa, hvor hun i 1991 var med på å etablere Coca-Cola.

Ølmisjonær, sier Sigrid, det er det hun er nå, hun reiser land og strand rundt og forkynner ølets fortreffeligheter og ikke minst mangfoldigheter, for, sier hun, det finnes så mye praktfullt øl, og du verden som et velvalgt glass øl kan løfte et måltid.
– Det er litt finere med vin, da...?
– Akkurat, der har vi det, det skal liksom være så mye finere med vin, selv om det smaker innridd damesadel og garvet hamster med en liten eim av jord og brent stall, eller hva det nå står i disse vinanmeldelsene. Øl er norsk kulturarv, det er blitt brygget øl her i landet i tusenvis av år. Gjennom historien har øl hatt en både kulturell og en sosial funksjon. Skikken med at vi klinker glassene mot hverandre når vi skåler, sies å stamme fra vikingene. Ølhornene skulle klinkes så hardt sammen at det skvatt litt øl over fra det ene hornet til det andre. Dersom en mann viste deg denne tilliten, kunne du være sikker på at ølet ikke var forgiftet, sier Sigrid, og trekker pusten for å ta oss med enda lenger bakover i ølhistorien, helt tilbake til faraoenes Egypt, men her må vi nøye oss med kortversjonen i dag.

I det gamle Egypt, da pyramidene ble bygget, hadde ølbryggerne høy status i samfunnet, forteller Sigrid.
– Ølbryggerne ble ansett som så viktige at de fikk gå sammen med faraoene først i de store prosesjonene. Hadde ølet hatt samme status i dag, skal vi ikke se bort fra at bryggerimesteren hadde stått på slottsbalkongen og vinket til folket 17. mai, sier Sigrid, og hever glasset, med kaffelatte. Hvorvidt vi også trenger en ølbrygger på slottsbalkongen, ved siden av Ari Behn, på nasjonaldagen, skal vi la ligge nå. Sigrid Strætkvern går videre, til øl og helse og helsekost, særlig bokkøl og rå eggeplomme skal være en energibombe som får på beina igjen det mest utarmede øk, hører vi. Slipp ei krone på Sigrid Strætkvern, så får du et timeslangt kåseri med spenst og innlevelse, om øl.
– Jeg synes det er moro...
... å være Beer Queen?
– Ja, nettopp! på Twitter er jeg det, ja, Beer Queen, sier Sigrid, og humrer og ler med mye av kroppen.

Det er mulig at oppveksten tett på Hamar Bryggeri, hvor Sigrid lekte gjemsel på maltloftet sammen med vennene sine, at den har gjæret og satt farge på livet videre. Men i starten var hun visst omtrent som alle andre jevnaldrende i Stiftsstaden, hun gikk på Midtbyen skole, Ajer ungdomsskole, Katta på ny tomt etter at den gamle ble revet, og hun gikk på Toneheim Folkehøgskole, sang i Hamar Domkor og slo seg løs i revyer med Berulf Taraldsen og Anders Ørbæk. Når det skjedde, eller hva som egentlig skjedde er uvisst, men barnebarnet til en bestefar i Israelmisjonen, han strakte seg til å servere sterk kaffe til misjonskakene, hun meldte i hvert fall etter hvert overgang til Humkoret, Human-Etisk Forbunds kor, og hun serverer bokkøl til kakene når hun samtidig kan få være ølmisjonær.
– Du har det kanskje litt artigere ute på misjonsmarkene, enn bestefaren din?
– Det skal du ikke se bort fra, sier Sigrid, hun ser den, at varene som skal selges kan være avgjørende for stemningen.
– Men hva gjør en stemningsskaper, på jobben?
– Jeg gjør akkurat det stillingsbetegnelsen sier, jeg skaper stemning og jobber som ølmisjonær. Framfor alt er jeg opptatt av øke kunnskapen om det store mangfoldet som finnes der ute i ølverdenen. Ikke et vondt ord sagt om pils, det er godt med en kald pils, sier Sigrid, og kikker skrått bort på tappetårnene på Stopp Pressen, men vi er på jobb, og alt til sin tid, men det var det jeg skulle si, sier Sigrid, at mat og øl er en historie for seg. Og den historien har hun skrevet, i boka Øl med kniv og gaffel som ble gitt ut på Dinamo forlag i 2009. Over 250 sider, lekkert designet og stylet av Monica Bjerkerud Sjøli med flotte bilder av Isidor Åstrøm som har vunnet en rekke priser for sine arbeider.
– Har du laget og smakt på alt sammen...?
– Selvfølgelig har jeg det, jeg har smakt og drukket hver eneste side i boka, det var et utrolig morsomt bokprosjekt, sier Sigrid. Øl med kniv og gaffel ble i 2009 nominert til årets beste kokebok.
– Jeg vant ikke, men bare det å bli nominert var en fjær i hatten, sier Sigrid.

Bayer, sier Sigrid, vi er på julematen nå, og til lutefisken synes ølmisjonæren at vi skal prøve en bayer, eller en juleøl fra butikken.
– Tilbehøret kan være avgjørende for valg av øl. Baconfett og ribbefett kan balanseres med bitterhet eller alkohol. Geitost, sennep og sirup fordrer mye sødme. De fleste vil nok foretrekke en juleøl fra butikken, sier Sigrid, som raskt går videre og serverer juleøl fra butikk til kalkunen og det samme til skinka.
– Skinke er lys og mager mat. Da bør ikke ølet være altfor sterkt og kraftig.
– Til ribbe og pølse...
– ... går alt fra moderat fyldig juleøl til kraftig juleøl med medium til høy sødme og bitterhet. Fruktigheten kan være moderat, sier Sigrid, som til ribba og pølsene gjerne fyrer opp alkoholprosenten såpass at vi kan unne oss en Jacobsen Naked Christmas Ale på 7,5 prosent, en Dahls juleøl på 6,5 eller en Ringnes juleøl på 6,3, men da må vi altså på Polet.

Det der med Polet, sier Sigrid, at alt øl over 4,7 prosent alkohol må kjøpes der, det virker nok hemmende på ølmangfoldet i Norge. Det gjorde de gamle ølkartellene også.
– Fram til 1987 var det ølkartell her i landet. Det innebar at alle bryggeriene i Norge hadde delt landet mellom seg og solgte sitt øl innenfor avtalte kommune- eller fylkesgrenser. Da kartellet ble opphevet, fikk vi fri konkurranse, og bryggeriene fikk mulighet til å selge ølsortene sine over hele landet. Som en følge av dette ble flere bryggerier slått sammen eller kjøpt opp. Da salget av sterkøl ble flyttet til Vinmonopolet i 1993, var nok det et avgjørende grep for å gjøre Norge til den «pilsnasjonen» vi er i dag, sier Sigrid.
– Når fikk vi lov til å importere utenlandsk øl til Norge?
– Utenlandsk øl ble først tillatt importert til Norge i 1994. I Europa har øl høyere alkoholprosent enn den norske 4,7 prosentgrensen, og da blir denne grensen et hinder for et bredt og mangfoldig utvalg i norske butikker i forhold til de fleste andre europeiske land. Ergo må vi på Vinmonopolet.
– Det er ikke lov å reklamere for alkohol i Norge...?
– Nei, og det må vi bare forholde oss til. Men jeg skulle ønske at det var mulig å skille på reklame og informasjon. For meg og jobben min som stemningsskaper og ølmisjonær er det ikke først og fremst viktig å få folk til å drikke så mye mer øl, men at folk kan finne fram i det store utbudet og velge riktig øl til mat og tid og sted. Men jeg står på jeg, og foredrar og kåserer alt jeg orker over hele landet, det er veldig moro og jeg blir aldri arbeidsledig, sier Sigrid.

Ivrig, utadvendt og engasjert, det er Sigrid det. Sterke meninger har hun også, langt over 4,7 prosent, men samtidig enkel å ha i hus, sier folk som kjenner henne godt, og det gjør nok Thomas Calmeyer fra Oslo som hun har vært gift med nå i tre år.
– Jeg hadde kanskje ikke slått det fra meg, at jeg også skulle dele livet med noen, men når du nærmer deg 50 år og fremdeles er alene, da har du vennet deg til det. Men jeg synes det er helt fantastisk nå, å få dele livet med en flott mann, sier Sigrid, som altså har et liv som inneholder mye mer enn are øl. Hun har dykking som hobby, hun har et atelier på Sankthanshaugen i Oslo sammen med to venninner hvor hun driver med akrylmaling, og hun reiser og opplever alt hun kan.

Nå Carlsbergeide Ringnes har svelget mange mindre bryggerier i Norge, og mye lokalt øl har forsvunnet fra markedet som følge av fusjoner, oppkjøp og nedleggelser. Det beklager også ølmisjonæren i Ringnes.
– Fatølet og juleølet fra Elverum Bryggeri og Hamar Bryggeri var vel noe av det beste vi kunne få tak i?
– Det var det beste, helt klart, og det eneste, sier Sigrid, og ler, igjen. De lokale bryggeriene var enerådende i sine markeder.
– Ringnes har ikke beholdt noen av de lokale ølsortene i Hedmark i sitt sortiment?
– Nei, men vi har Hamar Lillehammer Julebrus, Norges største julebrus med omtrent halvparten av volumet som selges på 0,33 liters glassflasker. Over tre millioner flasker er solgt hittil i år, den er kåret til landets beste julebrus og har nå 35.800 fans i egen fanklubb på Facebook. Etiketten er den originale, laget av Hamar-tegneren Per Solheim.
– Og nå har et lite bryggeri på Rena banket hele ølmakta i Norge?
– Ja, og det synes jeg er moro, sier hun som bestyrer Ringnes Ølsenter.
– Det lille bryggeriet på Rena vant klassen lys lager under kåringen av Det norske måltid. Mikrobryggerier som gjør det bra er viktig for ølmangfoldet.
– Den aller beste ølen?
– Indian Pale Ale, altså IPA. Fantastisk, jeg har nesten ikke ord, sier Sigrid, og det er kanskje ikke så rart, for hun har brukt veldig mange av dem nå.
Navn: Sigrid Strætkvern
Alder: 50
Familie: Gift med Thomas Calmeyer.
Trives med: Koser meg på kjøkkenet hjemme, og når jeg synger.
Mistrives med: Unødig sutring, og når folk generaliserer.
Hører på: Queen når jeg trener, ellers gjerne klassisk, og Theodorakis er flott.
Ser på: Matprogrammer og nyheter.
Leser: Kokebøker, aviser og en roman i ny og ne.
God mat: Selskapet er avgjørende. En god hjemmelaget suppe i godt lag kan smake som en sjuretters. Men all mat skal være laget fra bunnen, jeg er meget skeptisk til poser og burker.
Godt drikke: Pils når jeg er tørst, kald Guinness er guld, og Brooklyn IPA, Indian Pale Ale.
Aktuell: Alltid når stemningen skal løftes.





Artikkeltags