Hamars surrealist stiller ut i Oslo

I trappa med Renata: Finn Aage Andersen i trappa til atelieret sitt med et verk til minne om Renata Gregor som satte farge på Hamar mens hun levde her.											Foto: Hilde Berit Evensen

I trappa med Renata: Finn Aage Andersen i trappa til atelieret sitt med et verk til minne om Renata Gregor som satte farge på Hamar mens hun levde her. Foto: Hilde Berit Evensen

Artikkelen er over 8 år gammel

Det begynte med en litt surrealistisk opplevelse i Finn Aage Andersens atelier i Hornsgate: Kurator Lars Toft-Eriksen fra Stenersenmuseet i Oslo kom og tok med seg åtte bilder og en skulptur.

DEL

Hendelsen skyldtes nok et krysningspunkt av tilfeldigheter, tror Hamars sannsynligvis mest tilfeldighetsdyrkende kunstner.
– At jeg skal på utstillingsåpning i Oslo kvelden 5. februar, viser egentlig bare hvor tilfeldige ting kan være, for jeg har eksponert meg lite i Oslo de senere åra. Men, det er så klart hyggelig å bli lagt merke til, sier Finn Aage Andersen.

God natt da du ...
Her forklarer kurator Eriksen om stormønstringen av surrealismens nedslag blant norske kunstnere i utstillingen som vil være åpne for publikum fra 6. februar til 9. mai under tittelen God natt da du ... Surrealisme i norsk kunst 1930-2010:
– Det blir rundt 60 kunstnere og til sammen 200 verk. Vi tar utgangspunkt i 10–15 kunstnere fra surrealismens nedslagstid i Norge på 1930-tallet. De blir fyldig presentert. I tillegg blir det rundt 45 samtidskunstnere, de fleste av dem representert med 1–2 bilder hver. Finn Aage Andersen er et av unntakene. Siden han er en av samtidskunstnerne hvor vi ser tydeligst spor av surrealismen, er han representert med åtte bilder og en skulptur, forteller Lars Toft-Eriksen.
Helt tilfeldig ble det til at Hamar Dagblad ringte opp mobilnummeret vi fikk fra Oslo kommune da det ikke var noe svar i Stenersenmuseet. Dermed får Finn Aage Andersen tilfeldigvis rede på 1. at samtlige åtte bilder samt skulpturen Eriksen tok med seg fra atelieret hans blir med på utstillingen, og 2. at katalogen ikke kommer fra trykkeriet før over helga.

Tilfeldighetens prinsipp
– Jeg jobber veldig mye ut fra tilfeldigheten som prinsipp, for det er så mye i livet som er tilfeldig, sier Finn Aage Andersen.
– Det har vært ei linje i det helt fra starten, forteller den surrealistinspirerte mannen fra Nes som tok seg over til Hamar og siden har bidratt i det brede og smale til at Hedmarks kunstrom skal være spennende å bevege seg i – innendørs (for eksempel i Hamar rådhus hvor han var kunstnerisk rådgiver da kunsten skulle kjøpes inn, eller i Norges Bank-bygget i Hamar hvor han, Wenche Kvalstad Eckhoff og Knut Wold viste utstillingen "Bank Art" fem år før Kunstbanken ble en realitet) … eller utendørs (som med Agro Art på Hedmarksmuseet i 1991 og Kulturlandskap Åkersvika i 1993-94).
– Det gjelder å være trofast mot tilfeldighetene og dyrke dem.
– Dyrke dem?
– Det er som en drømmeverden i våken tilstand, sier Finn Aage Andersen.
Et blikk rundt i atelieret hans forklarer: Det er flere rom fulle av ting som for mange kunne forveksles med rot, godt gammeldags, realt rot.
Det står bilder stabla over alt, i flere rom, hvert av dem med en verden av undring i seg, ofte med spontan humor og like hyppig tydelig forspent med kunsthistoriske pekere (og da er humoren noen ganger i nærheten av grenselandet mot det infame, men aldri over). Når Maja slanger seg på divanen, er det for eksempel ikke med det vanlige, innbydende blikket; hele Maja er bare omrisset, resten er blikket til den stirrende kunstneren.
Ikke rot: Materialer
For Finn Aage Andersen er ikke en eneste kork, togskinne eller skospiker unaturlig til stede i atelieret hans.
– Av og til er det nødvendig å slakte bøker, forklarer han og viser fram en bibel fra 1700-tallet som han trengte ryggen på … og så "skinnet" da (les: omslaget).
– Mange synes sikkert det er helligbrøde, men …
Han lar men-et henge i lufta sammen med støvet. Tilfeldighetene i øyeblikket vil at det skal bli lett å forstå at sjøl bøker er brask hvis de bare ligger og slenger på et loft eller hutrende flagrer med sidene sine på et loppemarked her eller der. Å være del av surrealistisk bilde er derimot en stor ære. Bare bibelen klarer å ta det innover seg!
Tilfeldighetene vil at det skal oppstå ydmykhet i den overfloden av inntruffenhet som så forlystelig og fandenivoldsk er til stede i hver krik og krok.
Mye av det er til å gi seg over av i gapskrattende …, ja, det må være: Surrealisme.
Tenk det! Boblende surrealisme rett ved siden av Frikirka og rett overfor neste trinn av Biohuset som driver og reiser seg –

Max i HD
Hamars solid ukronede surrealistkonge drar fram et bilde fra en krok. På baksida leser han at det har vært stilt ut i Kunstnerforbundet i Oslo.
– Det er fra 1976. Det hang på Høstutstillingen, husker jeg … eller var det på Østlandsutstillingen?
"Homage à Max Ernst" ble uansett ikke tatt med av kurator Eriksen fra Stenersenmuseet.
Tilfeldig? Kanskje det.
Eventuelt førte den tilfeldigheten til at bildet nå kunne bli vist i Hamar Dagblad i stedet.






Artikkeltags