Med jazz på hjernen

Foto: Jo E. Brenden

Foto: Jo E. Brenden

Av

– Jeg oppdager stadig nye sider ved jazzen som fascinerer meg, sier musikeren og komponisten Kasper Skullerud Værnes. I morgen og lørdag spiller hamarsingen på hjemmebane under AnJazz.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Les Østlendingen i en hel måned for KUN 1 kr!

19 år gammel er Kasper Skullerud Værnes fra Hamar godt i gang med å skaffe seg et navn på jazzscenen i Norge.
– Jeg føler at jeg er akkurat der jeg skal være. Det er så mye å utforske, så mye å lære at jeg har ikke tid til noe annet enn å spille og høre jazz for tiden, sier Kasper og smiler.

Det har blitt en tradisjon at Kasper spiller under hjemlige AnJazz. På nettsidene til festivalen omtales han allerede som en AnJazz-veteran. Og i år stiller han med et nystartet bandprosjekt sammen med andre jazzstudenter fra Oslo, Stavanger og København – kalt Orbits.
– Vi er en gjeng musikere som har blitt veldig sammensveiset og som deler de samme musikalske preferansene. Dessverre er vi spredd over tre studiesteder og to land, men når vi møtes så blir mye tid og det lange spilleøkter sammen. Vi deler alle en interesse for det som skjedde innen jazzen på 60-tallet, med artister som Charles Mingus, John Coltrane og Ornette Colmann, som var med på å markere overgangen fra mainstreamjazz til frijazz. I den perioden skjedde det musikalsk mye spennende, sier Kasper, som sammen med Andreas Wildhagen har funnet besetning og medlemmer til bandet.
– Ambisjonen med Orbits er at vi skal utvikle oss musikalsk og at vi holde sammen og turnere som band, også om fem-ti år.
Med seg har Kasper studiekompisen og trommisen Andreas Wildhagen. Han er med på flere av Kaspers mange musikalske prosjekter:
– Jeg og Andreas har også et hobbyband kalt Pep – hvor vi leker oss litt og har det gøy med musikksjangrene. I tillegg har jeg et band som jeg satte sammen til Oslo Jazz Festival, kalt Basically Bebop, som spiller autentisk bebopmusikk og de originale bebopslagerne fra 40-tallet. Bandet har slått veldig godt an i visse kretser av jazzpublikummet, og i høst gjorde vi en radiokonsert – P2-session. Konserten ble spilt inn tilbake i november og sendt på radioen i februar. Det er utrolig å høre på konsertopptaket i etterkant, for den representerer et dokument på min personlige utvikling som musiker. Siden november har jeg merket stor framgang, som jeg takker musikkhøyskolen og det miljøet jeg går i til daglig for, sier Kasper.
Han er frontmannen i gruppen Orbits som kommer til Hamar, og spiller altsaksofon. Et ikke helt vanlig instrumentvalg i jazzen.
– Jeg spiller litt tenorsaksofon også, men altsaksofonen har blitt mitt hovedinstrument. Alten har et litt lysere register, og den gir en lyd som jeg finner meg lettere til rette i. Det er ikke mange altsaksofonister i jazz-Norge, så sånt sett føler jeg at uttrykket mitt blir mer personlig med det noe sjeldne instrumentvalget mitt.

Valget av altsaksofon kan også være årsaken til at han i fjor kom inn på prestisjetunge Norges musikkhøgskole i Oslo, hvor han nå studerer jazz og improvisert musikk.
– Følte meg ganske trygg på å komme inn, selv om det er et trangt nåløye. Fordi jeg visste ikke om så mange andre ungdommer på min alder som spilte altsaksofon og som holdt på med min type musikk. De fleste blir påvirket av mer moderne jazzmusikere som spiller mer fri improvisasjon eller samtidsmusikk. Mange henter preferansene fra 60-tallet og Coltrane, mens jeg har en musikalsk bakgrunn med et særlig søkelys på bebopen. Sånt sett visste jeg at jeg hadde en profil som ville passe i en klassesammensetning på musikkhøyskolen, sier Kasper og smiler.
En klasse på musikkhøyskolen minner om et band.
– Vi er sju elever i klassen, som består av et komp med gitar, bass og trommer, en sanger og tre blåsere som spiller sammen i en septett. Den største aha-opplevelsen etter å ha kommet inn på skolen i august, har vært hvor intenst det er mulig å fordype seg i det man vil holde på med. Da jeg gikk på musikklinjen på Stange videregående skole savnet jeg veldig å kunne fordype meg og konsentrere meg om akkurat den musikken jeg ville lære å spille. Det ble litt for allsidig for min smak, selv om det var fine år. Her går jeg rundt blant dyktige musikere og utforsker nye sider av jazzen hver eneste dag.
Det er ikke bare på skolen han rendyrker sin interesse for jazz.
– Oslo har så mye å by på – av jamsessions og konserter. Jeg har kjøpt sesongpass på Nasjonal Jazzscene, hvor jeg går på konserter mange dager i uken. Dessuten er det masse andre jazzarrangementer jeg er innom ellers i byen.

En karriere i jazzen er ikke umulig, for Norge utmerker seg som jazznasjon – også i internasjonal sammenheng. Bugge Wesseltoft, Kornstad/Wiik Duo, Merriwinckle, Helge Lien Trio er navn som gjør det stort internasjonalt:
– De norske jazzmusikerne har vært flinke til å finne sine egne uttrykk. Utforskertrangen er stor i lille Norge og man er ikke redd for å gjøre noe annerledes. Man er ikke redde for å gå utenfor allfarvei i USA også, men der er det så mange musikere å ta av at det likevel blir vel mange om beinet. Vi fra lille Norge blir lettere å legge merke til, sier Kasper.
– Kan du leve av jazzen?
– Det er det som er drømmen. Jeg er villig til å strekke meg langt for å få det til å gå og må nok ta alle typer oppdrag for å klare å betale regningene mine. I første omgang blir det å tilpasse seg forskjellige settinger – enten man spiller solo, sammen med band, er studio- eller sessionmusiker.
Norge har mange kjente saksofonister. Knut Risnes, Petter Wettre og Kjetil Møster er kjente saksnavn.
– Altsaksofonisten er nesten litt obskur og er mitt sterkeste kort i kampen for å klare å gjøre dette til et levebrød, i og med at så få spiller instrumentet. Sigurd Køhn, som døde i tsunamien, spilte altsaksofon, ellers er det ikke mange andre. Instrumentvalget mitt kan definitivt bli min nisje innen jazzmusikken, sier Kasper.
19-åringen har blitt lagt merke til allerede – av legendariske Staffan William-Olsson, en av landets mest profilerte og produktive jazzgitarister og kjent fra gruppa The Real Thing.
– Han har tatt meg inn i nimannsprosjektet Sharp 9, hvor jeg har fått fast plass som altsaksofonist. Det er stort og fra i høst skal vi spille en del større konserter i Norge og Sverige. Bare å stå ved siden av Staffan og musikere som Knut Riisnæs, Roy Nikolaisen og Terje Gewelt er i seg selv helt fantastisk, forteller Kasper entusiastisk.
Allerede i 8. klasse utviklet han interessen for jazzmusikk.
– Det var kanskje litt ensomt å ha jazzinteresse på Hamar, når alle andre hørte på populærmusikk. Men jeg var aldri sær, selv om jeg dro hjem fra skolen for å øve på instrumentet mens andre var opptatt av fest, hockey eller fotball. I niendeklasse begynte jeg å ta privattimer hos Odd R. Antonsen, og etter hvert som jeg fikk dreisen på teknikken ble det bare morsommere og morsommere å drive på med musikk. Hamar har fått et jazzmiljø takket være at vi har Odd R. på Hamar, og at Hamar Janitsjarskole har vært flinke til å utvikle talentene. Faktisk så er det et veldig oppegående jazzmiljø på Hamar, selv om plassen ikke er stor, sier Kasper, som selv har vært aktivt medlem i Hamar Jazzklubb.

Til høsten kommer kjæresten til Oslo. Da flytter Kasper ut av et livlig musikerkollektiv, bestående av han og to klassekompiser, og blir samboer.
– Hvordan er du som person?
– Jeg er nok en rolig og avbalansert type. Musikken tar selvsagt stor plass hos meg, men jeg har en ambisjon om å bli flinkere til å oppsøke de andre kulturarenaene som finnes. I Hamar omgås jeg av og til med Hamar-lyrikeren Frank Eriksen, og jeg har jo fått en innblikk i hans verden gjennom diktene hans. Jazz og lyrikk sammen er en spennende kombinasjon. Kanskje er jeg om fem år på vei inn i et profesjonelt jazzmiljø der vi tar med oss inspirasjon fra andre kulturuttrykk?
– Er det noen type musikk du absolutt ikke liker?
– Det er ikke mye jeg kaller stygt eller forferdelig i musikkverden, selv om jeg kan spare meg for hard metal og techno. Men det finnes utrolig mye uinteressant musikk, i alle sjangre. Ingenting irriterer mer enn klisjéfylt jazz. Da liker jeg heller å sette på litt Michael Brecker, Miles Davis eller Charlie Parker.
Musikklytting er viktig, men akkurat nå er Kasper mest redd for ørene.
– Jeg frykter at jeg har hørt litt for mye på høy musikk. Jeg tror jeg er i ferd med å utvikle tinnitus. Så nå skal jeg skaffe meg sånne proffe ørepropper.





Artikkeltags