Triangelgården – en gang et fancy bygg

Tidsriktig: – Triangelgården er et veldig godt eksempel på et sekstitallsbygg, sier arkitekt Jon Inge Poppe, sønn til arkitekt Finn Poppe som tegna huset for Arne J. Opsahl på den tomta i byen som egentlig var satt av til rådhus i byplanen av 1925. Jon Inge Poppe synes det er hyggelig at folk i byen tydeligvis er i ferd med å "gjenoppdage" Triangelgården som noe annet enn et stygt, tomt bygg midt i byen.										 BEGGE Foto: Hilde Berit Evensen

Tidsriktig: – Triangelgården er et veldig godt eksempel på et sekstitallsbygg, sier arkitekt Jon Inge Poppe, sønn til arkitekt Finn Poppe som tegna huset for Arne J. Opsahl på den tomta i byen som egentlig var satt av til rådhus i byplanen av 1925. Jon Inge Poppe synes det er hyggelig at folk i byen tydeligvis er i ferd med å "gjenoppdage" Triangelgården som noe annet enn et stygt, tomt bygg midt i byen. BEGGE Foto: Hilde Berit Evensen

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

– Triangelgården var i sin tid et flott, fancy og tidsmessig bygg som understreket buen midt i byen, forteller arkitekt Jon Inge Poppe.

DEL

Han er sønnen til Finn Poppe som tegna bygget for Arne J. Opsahl. Triangelgården stod ferdig i 1962.
– I mange år var det riktig liv over bygget, med Enco stormagasin, byens første rulletrapp, bed and breakfast-hotell og Narvesen på gateplan. Mange år senere, den dagen Hennes & Mauritz flytta til Maxi, var det jamt slutt. I åra etterpå har Triangelgården gått for å være et stygt bygg, sier Poppe. Han tror hovedgrunnen til det er at bygget har stått mye tomt.

Kafeen hjelper
– Kafeen er en god start på nytt liv, med uteservering i store deler av året, men det hadde vært hyggelig med butikkvirksomhet igjen også i Triangelgården, synes Poppe.
Hamars kulturminneplan, som skal til politisk behandling om ikke lenge, gjør stas på Triangelgården (se HD 7. januar 2010/faksimile).
Den omtaler bygget som en markant bygning med viktig funksjon i bybildet og stor identitets- eller symbolverdi.
– Det kan virke som huset driver og vinner tilbake anseelse?
– Ja, det er hyggelig at folk begynner å "gjenoppdage" Triangelgården som noe annet enn en, stygg, tom bygning.
– På tide at noen bygninger fra 60-tallet får oppmerksomhet?
– Triangelgården er et veldig godt eksempel på et sekstitallsbygg. Det var i ei tid da funksjonalismen skled over i en slags strukturalisme, og som eksempel på den tida, står huset seg veldig godt. Som det står, kan bygget hverken byttes ut eller bygges ut. Arne J. Opsahl var streng på at alle endringer, som for eksempel solavskjerming, måtte innpasses på en slik måte at det ble minst mulig synlig, opplyser Jon Inge Poppe.

En bestemt verdensmann
Han beskriver byggherre Opsahl som en svært bestemt verdensmann.
– Han hadde med seg impulser utenfra den store verden som han ville plante i Hamar.
– Og den gangen var Hamar sentrum helt annerledes enn i dag?
– Det var et yrende liv i byen da jeg vokste opp, ikke minst på grunn av Katta (Hamar katedralskole, red.anm.) som lå på Vestre torg. Det kom ungdom fra hele Hamar-området inn til byen hver dag, og det satte sitt preg på sentrum som hadde et blomstrende handelsliv og kaféliv.
– Faren din, Finn Poppe, hadde ikke akkurat noen ni til fire-jobb å følge opp Triangelgården ettersom bygget reiste seg og Opsahl stadig var på tråden?
– Jeg husker at faren min måtte jobbe natt og dag. Sammen med assistentene sine foretok han alle målinger med passer og manuelt måleutstyr, ting som datamaskiner fikser i et knips i dag. Han tegnet også bygget som rådhus og kino (slik tomta opprinnelig var satt av til i byplanen av 1925, red.anm.), men rådmannen den gangen, den berømte "Sig. P" slo fast at det ikke skulle bygges noe rådhus i Hamar før alle innbyggerne hadde et sted å bo.

Utrettelige Opsahl
Jon Inge Poppe forteller at faren noen ganger kunne gå litt lei av å skulle være tilgjengelig for den viljesterke og gjennomslagsorienterte Arne J. Opsahl, til og med i den knappe fritida han bevilga seg.
– Det hendte at vi fikk beskjed om å si at han ikke var hjemme hvis det var Opsahl på telefonen. En gang skulle han "ta igjen" på Opsahl ved å ringe ham grytidlig om morgenen.
Opsahl tok telefonen og svarte: "Nå var det jammen bra du ringte! Jeg skulle akkurat til å ringe deg".



Artikkeltags