Karoline Stangenes (34) oppdaget Sting i 1994 og har vært på 11 Sting-konserter. Nå kommer det store idolet til hennes eget hjemsted, og hun er spent på hvordan en Sting-konsert vil oppleves med Stortorget som arena:
– Det kuleste er jo at han kommer til Hamar, og at det sånt sett blir en litt annen ramme rundt konserten. Vi snakket om det i familien og vi spurte oss selv: Hvordan i alle dager skal man kunne toppe det at Sting kommer til Hamar?
– Hva slags taktikk legger du opp på konsertdagen?
– Jeg forsøker å komme meg så langt fram som mulig. Dessverre så har jeg med meg en samboer på 1.92, så jeg tror ikke publikum liker at han blir meg framover i folkehavet. Jeg trenger ikke å stå fremst, men det blir jo en helt annen konsertopplevelse når man står så langt framme at man føler at man har kontakt med artistene på scenen.
Hvorfor jeg smuglyttet til Sting? For jeg var 13 år på den tiden, og da skulle man høre på boyband når man gikk sammen med venninner
Karoline Stangenes
Smuglyttet på Sting
Året er 1994 og det er boybandenes storhetstid. New Kids on The Block herjer listene:
– Søstera mi er fem år eldre enn meg, og hun fikk «Fields of Gold»-albumet av en kompis i 1994. Og det albumet synes jeg var fantastisk! Jeg satt og hørt på CD-en når ingen visste det. Hvorfor jeg smuglyttet til Sting? For jeg var 13 år på den tiden, og da skulle man høre på boyband når man gikk sammen med venninner. Når jeg var alene så hørte jeg på Sting, Simon and Garfunkel og annen «voksen musikk» som foreldrene mine hørte på.
– Søstera mi ble aldri noen kjempefan av Sting, for hun var litt mer rocka. Sting-CD-en ble heldigvis liggende igjen når hun flyttet.
– Hva var det som traff deg ved musikken, tror du?
– Jeg vet ikke om jeg tenkte så mye på det da jeg var ung, men han har jo veldig gode tekster. Og jeg likte melodiene. Det er ikke kompleks musikk, men det er veldig variert. Man kan høre på et album og man er innom mange sjangere. Det opplevdes ikke så ensporet som den musikken som tilhørte min jentegenerasjon.
Sting-konserten på Hamar blir hennes tolvte. Hennes første Sting-konsert var i 2000 i Oslo Spektrum.
– Vi satt nesten bakerst, oppunder taket, og det var så himla langt fram til scenen. Men jeg husker at når jeg la meg om kvelden så kilte det godt i magen og jeg fikk ikke sove. Det hadde vært kjempeopplevelse.
– Jeg husker at det jeg bet meg mest merke i var at når publikum koret til sangene hans så var det både tostemt og trestemt. Det var ikke brøling, som man opplever på mange konserter. Folk sang rent og pent. På den tiden gikk jeg på musikklinja og var kjempefascinert over den opplevelsen. Det måtte skrives ned i anmeldelsen som skulle leveres på skolen.
Eldstedattera Oda er 12 år. Hun har allerede vært på tre konserter, den første som åtteåring. Hun fikk sin første innendørskonsert med Sting i fjor og fikk føle på den samme opplevelsen som mamma Karoline hadde i 2000.
– Hun kommenterte også at folk sang så fint. Det var tydelig at hun hadde hatt en kjempeopplevelse.
Samboeren ryker
– Hva er det beste albumet?
– «All this time», som ble spilt inn på hans vingård i Toscana. I bakgården der inviterte han noen få av sine fans til en konsert 11. september 2001. Det ble en veldig spesiell konsert som er gitt ut som både CD og DVD. På DVD-en så starter han med å si: «Dette har vært en fryktelig dag, men vi har valgt å gjennomføre konserten». For de var veldig i tvil om konserten skulle gjennomføres. Også spiller de «Fraglie», en låt som jeg oppfatter handler om hvordan vi mennesker ødelegger hverandre. Det en fantastisk sang. Og det er en sterk opplevelse å se hvordan alle på scenen bruker musikken som terapi.
– Tre favorittlåter fra Sting.
– De må være «Fraglie», «Moon Over Bourbon Street» ... Oi! Nå får jeg bare en til. Det er veldig vanskelig. Kjempevanskelig. Jeg liker «Synchronicity» – en gammel The Police-låt. Men jeg vil understreke at liker ikke all musikk av Sting. Noen låter skipper jeg over.
– Hvordan reagerte du da du fikk høre nyheten om at Sting kommer til hjemstedet ditt?
– Jeg jobber som lærer, og i friminuttene sjekker jeg alltid mobiltelefonen. Der lå det 13 meldinger og en masse ubesvarte anrop. Jeg kjente at jeg fikk hjertet i halsen, for jeg tenkte: «Nå har det skjedd noe galt». Så jeg åpnet først en melding fra samboeren min hvor det sto: «Nå skal jeg også være med». Jeg forsto ikke helt hva han mente og bladde oppover. I den første meldingen i en lang tråd sto det: «Sting til Hamar!» Resten av dagen gikk jeg bare rundt og smilte og lo. Elevene spurte: «Hva i alle dager er det med deg?» Nei, det var veldig, veldig kult.
– Jeg satt parat da billettene ble lagt ut, og var ferdig med kjøpene tre minutter etter. Hvis jeg ikke hadde fått tak i billetter så måtte jeg nok ha smilt litt ekstra til Morten Midlien (kultursjef i Hamar kommune), slik at jeg hadde kommet inn likevel.
– Hvis du hadde fått et øyeblikk alene med Sting på Hamar, hva hadde du benytte den tiden til?
– Han er veldig «av-scenen-og-vekk-fyr», men jeg hadde nok forsøkt å si noe om hva er det jeg liker ved han og musikken hans. Musikken er fantastisk, men han er også en bra fyr. På konserter er han veldig opptatt av å spille de andre gode. De musikerne han har med seg briljerer på hvert sitt instrument, og mange av de han har hatt med seg har gjort sterke solokarrierer. Han er flink til å gi alle rom.
– Han er politisk engasjert og miljøaktivist, og er opptatt av mye temaer som også opptar meg. Også er han en sånn spennende musikertype, på godt og vondt. Han kan nok være vanskelig å forholde seg til, samtidig som han bidrar med det lille ekstra.
– Jeg elsker samboeren min, men jeg har også gjort det klart for han: «Byr Sting seg fram, så ryker du».