Markant flere kvinner enn menn i vår region, svarer at spørsmålet om sjukehusstruktur er svært viktig på Østlendingens ferske meningsmåling. Flere kvinner enn menn er også i tvil om hva som er den beste løsningen, et Mjøssjukehus eller det såkalte null pluss-alternativet. Videre viser undersøkelsen at kvinnene er mindre kritiske til den politiske prosessen enn hva den mannlige delen av de spurte er og en større prosentandel av kvinnene ønsker en folkeavstemning. Typisk kvinnfolk, eller skal vi heller si typisk mannfolk; vet best sjøl. Både om egen helse og andres.

Det er en kjent sak at kvinner er flinkere til å oppsøke helsevesenet enn menn. Kvinner har gjerne lettere for å snakke med andre om vanskelige personlige temaer og har derfor mindre problemer med å ta opp ulike utfordringer med andre. Videre er mange kvinner innom helsevesenet av andre årsaker enn det akutte eller unormale. Som ved å få prevensjon eller ved svangerskap. Bedre kjennskap til systemet og menneskene i det, gir større kunnskap og forståelse for kompleksiteten og utfordringene. Og sjølsagt sørger det for mindre frykt for å oppsøke helsevesenet, terskelen for å ta kontakt er lavere.

Det er en kjent sak at kvinner er flinkere til å oppsøke helsevesenet enn menn

Det ferskeste eksempelet på menns frykt for helsevesenet er tallene som viser dødeligheten av føflekkreft i Norge. I 2020 døde 295 personer av denne krefttypen i Norge og det er bare New Zealand som har høyere tall å vise til og det er flere menn som dør av denne sjukdommen enn kvinner. Undersøkelsen viser at forekomsten av føflekkreft er like høy blant menn i de andre nordiske landene, men dødeligheten er mer enn 40 prosent høyere her til lands. Så kanskje vi heller skal si at å mene best om egen helse og mene sterkt om hvordan helsevesenet best bør organiseres uten egentlig å vite, er typisk norske mannfolk.